Salmenes 22
1 Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
To the Chief Musician. On "the Hind of the Dawn." A Melody of David. My GOD, my GOD, why hast thou forsaken me? Far from saving me, The words of my loud lamentation?
2 Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
My God! I keep crying—By day, and thou dost not answer, and, By night, and there is no rest for me.
3 Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
But, thou, art holy, Who inhabitest the praises of Israel.
4 Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
In thee, trusted our fathers, They trusted, and thou didst deliver them;
5 Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
Unto thee, made they outcry, and escaped, In thee, they trusted, and had not turned pale.
6 Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
But, I, am a worm and no one, a reproach of men, and despised of a people;
7 Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
All that see me, laugh at me, —They open wide the mouth, They shake the head: —
8 Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
He should trust in Yahweh—let him deliver him, —Let him rescue him, seeing he delighteth in him.
9 Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
For, thou, art he that severed me from the womb, he that caused me to trust, upon the breasts of my mother;
10 På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
Upon thee, was I cast from the time I was born, From the womb of my mother, my GOD, hast thou been.
11 Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
Be not far from me, for, distress, is near, For there is none to help.
12 Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
Many bulls have surrounded me, Strong oxen of Bashan, have enclosed me;
13 De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
They have opened wide against me their mouth, A lion rending and roaring.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
Like water, am I poured out, and, put out of joint, are all my bones, —My heart, hath become, like wax, it is melted in the midst of my body;
15 Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
Dried as a potsherd, is my strength, And, my tongue, is made to cleave to my gums, And, in the dust of death, wilt thou lay me.
16 For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
For dogs have surrounded me, —An assembly of evil doers, have encircled me, They have pierced my hands and my feet,
17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
I may tell all my bones, They, look for—they behold me!
18 De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
They part my garments among them, and, for my vestment, they cast lots.
19 Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
But, thou, O Yahweh, be not far off, O my help! to aid me, make haste;
20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!
Rescue, from the sword, my life, from the power of the dog, my solitary self:
21 Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
Save me from the mouth of the lion, —Yea, from the horns of wild beasts, hast thou delivered me.
22 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
I will declare thy Name unto my brethren, —In the midst of the convocation, will I praise thee.
23 I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
Ye that revere Yahweh, praise him, All ye the seed of Jacob, glorify him, And, stand in awe of him, all ye seed of Israel.
24 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
For he hath not despised nor abhorred the humbling of the patient one, neither hath he hid his face from him, but, when he cried for help unto him, he heard.
25 Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
Of thee, is my praise in the great convocation, My vows, will I pay, before them who revere him.
26 De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
The patient wronged-ones shall eat and be satisfied, They shall praise Yahweh, who are seekers of him, Let your heart live for aye.
27 Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
All the ends of the earth, will remember and turn to Yahweh, Yea all the families of the nations, will bow themselves down before thee,
28 For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
For, to Yahweh, belongeth the kingdom, And One to Rule over the nations.
29 Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
All the great ones of the earth, shall eat and bow down, Before him shall kneel, all that go down to the dust, Even he who had not kept alive, his own soul!
30 Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
My seed, shall serve him, It shall be recounted, of the Lord, to a generation that shall come:
31 De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.
That his righteousness may be declared to a people to be born, That he wrought with effect!
