Salmenes 18
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
In finem puero Domini David, qui locutus est Domino verba cantici huius, in die, qua eripuit eum Dominus de manu omnium inimicorum eius, et de manu Saul, et dixit: Diligam te Domine fortitudo mea:
2 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
Dominus firmamentum meum, et refugium meum, et liberator meus. Deus meus adiutor meus, et sperabo in eum. Protector meus, et cornu salutis meæ, et susceptor meus.
3 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Laudans invocabo Dominum: et ab inimicis meis salvus ero.
4 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
Circumdederunt me dolores mortis: et torrentes iniquitatis conturbaverunt me.
Dolores inferni circumdederunt me: præoccupaverunt me laquei mortis. (Sheol h7585)
6 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
In tribulatione mea invocavi Dominum, et ad Deum meum clamavi: et exaudivit de templo sancto suo vocem meam: et clamor meus in conspectu eius, introivit in aures eius.
7 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
Commota est, et contremuit terra: fundamenta montium conturbata sunt, et commota sun, quoniam iratus est eis.
8 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Ascendit fumus in ira eius: et ignis a facie eius exarsit: carbones succensi sunt ab eo.
9 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Inclinavit cælos, et descendit: et caligo sub pedibus eius.
10 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
Et ascendit super cherubim, et volavit: volavit super pennas ventorum.
11 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
Et posuit tenebras latibulum suum, in circuitu eius tabernaculum eius: tenebrosa aqua in nubibus aeris.
12 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
Præ fulgore in conspectu eius nubes transierunt, grando et carbones ignis.
13 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
Et intonuit de cælo Dominus, et Altissimus dedit vocem suam: grando et carbones ignis.
14 Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
Et misit sagittas suas, et dissipavit eos: fulgura multiplicavit, et conturbavit eos.
15 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
Et apparuerunt fontes aquarum, et revelata sunt fundamenta orbis terrarum: Ab increpatione tua Domine, ab inspiratione spiritus iræ tuæ.
16 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Misit de summo, et accepit me: et assumpsit me de aquis multis.
17 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Eripuit me de inimicis meis fortissimis, et ab his qui oderunt me: quoniam confortati sunt super me.
18 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Prævenerunt me in die afflictionis meæ: et factus est Dominus protector meus.
19 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Et eduxit me in latitudinem: salvum me fecit, quoniam voluit me.
20 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Et retribuet mihi Dominus secundum iustitiam meam, et secundum puritatem manuum mearum retribuet mihi:
21 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
Quia custodivi vias Domini, nec impie gessi a Deo meo.
22 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
Quoniam omnia iudicia eius in conspectu meo: et iustitias eius non repuli a me.
23 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
Et ero immaculatus cum eo: et observabo me ab iniquitate mea.
24 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
Et retribuet mihi Dominus secundum iustitiam meam: et secundum puritatem manuum mearum in conspectu oculorum eius.
25 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
Cum sancto sanctus eris, et cum viro innocente innocens eris:
26 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
et cum electo electus eris: et cum perverso perverteris.
27 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
Quoniam tu populum humilem salvum facies: et oculos superborum humiliabis.
28 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
Quoniam tu illuminas lucernam meam Domine: Deus meus illumina tenebras meas.
29 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
Quoniam in te eripiar a tentatione, et in Deo meo transgrediar murum.
30 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Deus meus impolluta via eius: eloquia Domini igne examinata: protector est omnium sperantium in se.
31 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
Quoniam quis deus præter Dominum? aut quis Deus præter Deum nostrum?
32 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
Deus qui præcinxit me virtute: et posuit immaculatam viam meam.
33 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
Qui perfecit pedes meos tamquam cervorum, et super excelsa statuens me.
34 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Qui docet manus meas ad prælium: et posuisti, ut arcum æreum, brachia mea.
35 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
Et dedisti mihi protectionem salutis tuæ: et dextera tua suscepit me: Et disciplina tua correxit me in finem: et disciplina tua ipsa me docebit.
36 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Dilatasti gressus meos subtus me: et non sunt infirmata vestigia mea:
37 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Persequar inimicos meos, et comprehendam illos: et non convertar donec deficiant.
38 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
Confringam illos, nec poterunt stare: cadent subtus pedes meos.
39 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Et præcinxisti me virtute ad bellum: et supplantasti insurgentes in me subtus me.
40 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
Et inimicos meos dedisti mihi dorsum, et odientes me disperdidisti.
41 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
Clamaverunt, nec erat qui salvos faceret, ad Dominum: nec exaudivit eos.
42 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
Et comminuam eos, ut pulverem ante faciem venti: ut lutum platearum delebo eos.
43 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
Eripies me de contradictionibus populi: constitues me in caput Gentium.
44 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
Populus, quem non cognovi, servivit mihi: in auditu auris obedivit mihi.
45 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Filii alieni mentiti sunt mihi, filii alieni inveterati sunt, et claudicaverunt a semitis suis.
46 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
Vivit Dominus, et benedictus Deus meus, et exaltetur Deus salutis meæ.
47 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Deus qui das vindictas mihi, et subdis populos sub me, liberator meus de inimicis meis iracundis.
48 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
Et ab insurgentibus in me exaltabis me: a viro iniquo eripies me.
49 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
Propterea confitebor tibi in nationibus Domine: et nomini tuo psalmum dicam,
50 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Magnificans salutes regis eius, et faciens misericordiam christo suo David, et semini eius usque in sæculum.
