< Salmenes 121 >
1 En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?
Canticum graduum. [Levavi oculos meos in montes, unde veniet auxilium mihi.
2 Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
Auxilium meum a Domino, qui fecit cælum et terram.
3 Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.
Non det in commotionem pedem tuum, neque dormitet qui custodit te.
4 Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.
Ecce non dormitabit neque dormiet qui custodit Israël.
5 Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd.
Dominus custodit te; Dominus protectio tua super manum dexteram tuam.
6 Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.
Per diem sol non uret te, neque luna per noctem.
7 Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.
Dominus custodit te ab omni malo; custodiat animam tuam Dominus.
8 Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.
Dominus custodiat introitum tuum et exitum tuum, ex hoc nunc et usque in sæculum.]