Salomos Ordsprog 25
1 Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet:
Hæ quoque parabolæ Salomonis, quas transtulerunt viri Ezechiæ regis Iuda.
2 Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.
Gloria Dei est celare verbum, et gloria regum investigare sermonem.
3 Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.
Cælum sursum, et terra deorsum, et cor regum inscrutabile.
4 Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.
Aufer rubiginem de argento, et egredietur vas purissimum:
5 Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.
Aufer impietatem de vultu regis, et firmabitur iustitia thronus eius.
6 Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!
Ne gloriosus appareas coram rege, et in loco magnorum ne steteris.
7 For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.
Melius est enim ut dicatur tibi: Ascende huc; quam ut humilieris coram principe.
8 Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?
Quæ viderunt oculi tui, ne proferas in iurgio cito: ne postea emendare non possis, cum dehonestaveris amicum tuum.
9 Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet,
Causam tuam tracta cum amico tuo, et secretum extraneo ne reveles:
10 forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!
ne forte insultet tibi cum audierit, et exprobrare non cesset. Gratia et amicitia liberant: quas tibi serva, ne exprobrabilis fias.
11 Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.
Mala aurea in lectis argenteis, qui loquitur verbum in tempore suo.
12 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.
Inauris aurea, et margaritum fulgens, qui arguit sapientem, et aurem obedientem.
13 Som kjølende sne i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel.
Sicut frigus nivis in die messis, ita legatus fidelis ei, qui misit eum, animam ipsius requiescere facit.
14 Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.
Nubes, et ventus, et pluviæ non sequentes, vir gloriosus, et promissa non complens.
15 Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.
Patientia lenietur princeps, et lingua mollis confringet duritiam.
16 Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!
Mel invenisti, comede quod sufficit tibi, ne forte satiatus evomas illud.
17 Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!
Subtrahe pedem tuum de domo proximi tui, nequando satiatus oderit te.
18 Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.
Iaculum, et gladius, et sagitta acuta, homo qui loquitur contra proximum suum falsum testimonium.
19 Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.
Dens putridus, et pes lassus, qui sperat super infideli in die angustiæ,
20 Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.
et amittit pallium in die frigoris. Acetum in nitro, qui cantat carmina cordi pessimo. Sicut tinea vestimento, et vermis ligno: ita tristitia viri nocet cordi.
21 Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!
Si esurierit inimicus tuus, ciba illum: si sitierit, da ei aquam bibere:
22 For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.
prunas enim congregabis super caput eius, et Dominus reddet tibi.
23 Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.
Ventus aquilo dissipat pluvias, et facies tristis linguam detrahentem.
24 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
Melius est sedere in angulo domatis, quam cum muliere litigiosa, et in domo communi.
25 Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.
Aqua frigida animæ sitienti, et nuncius bonus de terra longinqua.
26 Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.
Fons turbatus pede, et vena corrupta, iustus cadens coram impio.
27 Å ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.
Sicut qui mel multum comedit, non est ei bonum: sic qui scrutator est maiestatis, opprimetur a gloria.
28 Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.
Sicut urbs patens et absque murorum ambitu, ita vir, qui non potest in loquendo cohibere spiritum suum.
