Salomos Ordsprog 23
1 Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,
Katta erbab bilen hemdastixan bolsang, Aldingdiki kim ikenlikini obdan oylan.
2 og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.
Ishtiying yaman bolsa, Gélinggha pichaq tenglep turghandek özüngni tart.
3 Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!
Uning nazunémetlirini tama qilma, Ular adem aldaydighan tamaqlardur.
4 Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!
Bay bolimen dep özüngni upratma; Özüngning zéhningni bu ishqa qaratma.
5 Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.
[Bayliqlargha] köz tikishing bilenla, ular yoq bolidu; Pul-mal derweqe özige qanat yasap, Xuddi bürküttek asman’gha uchup kéter.
6 Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!
Ach közning nénini yéme, Uning ésil nazunémetlirini tama qilma;
7 For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.
Chünki uning köngli qandaq bolghandek, özimu shundaq. U aghzida: — Qéni, alsila, ichsile! — désimu, Biraq könglide séni oylighini yoq.
8 Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.
Yégen bir yutum taamnimu qusuwétisen, Uninggha qilghan chirayliq sözliringmu bikargha ketken bolidu.
9 Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!
Exmeqqe yol körsitip salma, Chünki u eqil sözliringni közge ilmas.
10 Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!
Qedimde békitken yerning pasil tashlirini yötkime, Yétimlarning étizlirighimu ayagh basma;
11 For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.
Chünki ularning Hemjemet-Qutquzghuchisi intayin küchlüktur; U Özi ular üchün üstüngdin dewa qilar.
12 Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!
Nesihetke köngül qoy, Ilim-bilimlerge qulaq sal.
13 La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.
Balanggha terbiye bérishtin érinme; Eger tayaq bilen ursang, u ölüp ketmeydu;
Sen uni tayaq bilen ursang, Belkim uni tehtisaradin qutquziwalisen. (Sheol h7585)
15 Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,
I oghlum, dana bolsang, Méning qelbim qanche xush bolar idi!
16 og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.
Aghzingda orunluq sözler bolsa, ich-ichimdin shadlinimen.
17 La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!
Gunah sadir qilghuchilargha reshk qilma, Herdaim Perwerdigardin eyminishte turghin;
18 Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
Shundaq qilghiningda jezmen köridighan yaxshi kününg bolidu, Arzu-ümiding bikargha ketmes.
19 Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!
I oghlum, sözümge qulaq sélip dana bol, Qelbingni [Xudaning] yoligha bashlighin.
20 Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!
Meyxorlargha arilashma, Nepsi yaman göshxorlar bilen bardi-keldi qilma;
21 For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.
Chünki haraqkesh bilen nepsi yaman axirida yoqsulluqta qalar, Gheplet uyqusigha patqanlargha jende kiyimni kiygüzer.
22 Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!
Séni tapqan atangning sözini angla, Anang qérighanda uninggha hörmetsizlik qilma.
23 Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!
Heqiqetni sétiwal, Uni hergiz sétiwetme. Danaliq, terbiye we yorutulushnimu al.
24 Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.
Heqqaniy balining atisi chong xushalliq tapar; Dana oghulni tapqan atisi uningdin xursen bolar.
25 La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!
Ata-anangni söyündürüp, Séni tughqan anangni xush qil.
26 Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!
I oghlum, qelbingni manga tapshur; Közliringmu hayatliq yollirimgha tikilsun!
27 For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;
Chünki pahishe ayal chongqur oridur, Buzuq yat ayal tar zindandur;
28 ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.
Ular qaraqchidek möküwélip, Insaniyet arisidiki wapasizlarni köpeyter.
29 Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?
Kimde azab bar? Kimde derd-elem? Kim jédel ichide qalar? Kim nale-peryad kötürer? Kim sewebsiz yarilinar? Kimning közi qizirip kéter?
30 De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.
Del sharab üstide uzun olturghan, Ebjesh sharabtin tétishqa aldirighan meyxorlar!
31 Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!
Sharabning ajayib qizilliqigha, uning jamdiki julaliqigha, Kishining gélidin shundaq siliq ötkenlikige meptun bolup qalma!
32 Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;
Axirida u zeherlik yilandek chéqiwalidu, Oq yilandek neshtirini sanjiydu.
33 dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,
Köz aldingda ghelite menziriler körünidu, Aghzingdin qalaymiqan sözler chiqidu.
34 og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.
Xuddi déngiz-okyanlarda leylep qalghandek, Yelkenlik kémining moma yaghichi üstide yatqandek bolisen.
35 Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.
Sen choqum: — Birsi méni urdi, lékin men yarilanmidim! Birsi méni tayaq bilen urdi, biraq aghriqini sezmidim!» — deysen. Biraq sen yene: «Hoshumgha kelsemla, men yenila sharabni izdeymen! — deysen.
