Salomos Ordsprog 17
1 Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
[Melior est buccella sicca cum gaudio quam domus plena victimis cum jurgio.
2 En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
Servus sapiens dominabitur filiis stultis, et inter fratres hæreditatem dividet.
3 Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
Sicut igne probatur argentum et aurum camino, ita corda probat Dominus.
4 Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
Malus obedit linguæ iniquæ, et fallax obtemperat labiis mendacibus.
5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
Qui despicit pauperem exprobrat factori ejus, et qui ruina lætatur alterius non erit impunitus.
6 De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
Corona senum filii filiorum, et gloria filiorum patres eorum.
7 Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
Non decent stultum verba composita, nec principem labium mentiens.
8 Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
Gemma gratissima exspectatio præstolantis; quocumque se vertit, prudenter intelligit.
9 Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
Qui celat delictum quærit amicitias; qui altero sermone repetit, separat fœderatos.
10 Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
Plus proficit correptio apud prudentem, quam centum plagæ apud stultum.
11 En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
Semper jurgia quærit malus: angelus autem crudelis mittetur contra eum.
12 Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
Expedit magis ursæ occurrere raptis fœtibus, quam fatuo confidenti in stultitia sua.
13 Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
Qui reddit mala pro bonis, non recedet malum de domo ejus.
14 Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
Qui dimittit aquam caput est jurgiorum, et antequam patiatur contumeliam judicium deserit.]
15 Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
[Qui justificat impium, et qui condemnat justum, abominabilis est uterque apud Deum.
16 Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
Quid prodest stulto habere divitias, cum sapientiam emere non possit? Qui altum facit domum suam quærit ruinam, et qui evitat discere incidet in mala.
17 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
Omni tempore diligit qui amicus est, et frater in angustiis comprobatur.
18 Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
Stultus homo plaudet manibus, cum spoponderit pro amico suo.
19 Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
Qui meditatur discordias diligit rixas, et qui exaltat ostium quærit ruinam.
20 Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
Qui perversi cordis est non inveniet bonum, et qui vertit linguam incidet in malum.
21 Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
Natus est stultus in ignominiam suam; sed nec pater in fatuo lætabitur.
22 Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
Animus gaudens ætatem floridam facit; spiritus tristis exsiccat ossa.
23 Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
Munera de sinu impius accipit, ut pervertat semitas judicii.
24 Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
In facie prudentis lucet sapientia; oculi stultorum in finibus terræ.
25 En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
Ira patris filius stultus, et dolor matris quæ genuit eum.
26 Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
Non est bonum damnum inferre justo, nec percutere principem qui recta judicat.
27 Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
Qui moderatur sermones suos doctus et prudens est, et pretiosi spiritus vir eruditus.
28 Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
Stultus quoque, si tacuerit, sapiens reputabitur, et si compresserit labia sua, intelligens.]
