Matteus 15
1 Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.
Then Pharisees and scribes came to Yeshua from Jerusalem, saying,
2 Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.
“Why do your disciples disobey the tradition of the elders? For they don’t wash their hands when they eat bread.”
3 Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?
He answered them, “Why do you also disobey the commandment of God because of your tradition?
4 For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
For God commanded, ‘Honour your father and your mother,’ and, ‘He who speaks evil of father or mother, let him be put to death.’
5 men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.
But you say, ‘Whoever may tell his father or his mother, “Whatever help you might otherwise have gotten from me is a gift devoted to God,”
6 Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.
he shall not honour his father or mother.’ You have made the commandment of God void because of your tradition.
7 I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:
You hypocrites! Well did Isaiah prophesy of you, saying,
8 Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;
‘These people draw near to me with their mouth, and honour me with their lips; but their heart is far from me.
9 men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
And they worship me in vain, teaching as doctrine rules made by men.’”
10 Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:
He summoned the multitude, and said to them, “Hear, and understand.
11 Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
That which enters into the mouth doesn’t defile the man; but that which proceeds out of the mouth, this defiles the man.”
12 Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?
Then the disciples came and said to him, “Do you know that the Pharisees were offended when they heard this saying?”
13 Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.
But he answered, “Every plant which my heavenly Father didn’t plant will be uprooted.
14 La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
Leave them alone. They are blind guides of the blind. If the blind guide the blind, both will fall into a pit.”
15 Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!
Peter answered him, “Explain the parable to us.”
16 Men han sa: Er også I ennu uforstandige?
So Yeshua said, “Do you also still not understand?
17 Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?
Don’t you understand that whatever goes into the mouth passes into the belly and then out of the body?
18 Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
But the things which proceed out of the mouth come out of the heart, and they defile the man.
19 For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.
For out of the heart come evil thoughts, murders, adulteries, sexual sins, thefts, false testimony, and blasphemies.
20 Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
These are the things which defile the man; but to eat with unwashed hands doesn’t defile the man.”
21 Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.
Yeshua went out from there and withdrew into the region of Tyre and Sidon.
22 Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.
Behold, a Canaanite woman came out from those borders and cried, saying, “Have mercy on me, Lord, you son of David! My daughter is severely possessed by a demon!”
23 Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.
But he answered her not a word. His disciples came and begged him, saying, “Send her away; for she cries after us.”
24 Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.
But he answered, “I wasn’t sent to anyone but the lost sheep of the house of Israel.”
25 Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!
But she came and worshipped him, saying, “Lord, help me.”
26 Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
But he answered, “It is not appropriate to take the children’s bread and throw it to the dogs.”
27 Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.
But she said, “Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs which fall from their masters’ table.”
28 Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.
Then Yeshua answered her, “Woman, great is your faith! Be it done to you even as you desire.” And her daughter was healed from that hour.
29 Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.
Yeshua departed from there and came near to the sea of Galilee; and he went up on the mountain and sat there.
30 Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,
Great multitudes came to him, having with them the lame, blind, mute, maimed, and many others, and they put them down at his feet. He healed them,
31 så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.
so that the multitude wondered when they saw the mute speaking, the injured healed, the lame walking, and the blind seeing—and they glorified the God of Israel.
32 Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.
Yeshua summoned his disciples and said, “I have compassion on the multitude, because they have continued with me now three days and have nothing to eat. I don’t want to send them away fasting, or they might faint on the way.”
33 Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?
The disciples said to him, “Where could we get so many loaves in a deserted place as to satisfy so great a multitude?”
34 Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.
Yeshua said to them, “How many loaves do you have?” They said, “Seven, and a few small fish.”
35 Da bød han folket sette sig ned på jorden,
He commanded the multitude to sit down on the ground;
36 og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.
and he took the seven loaves and the fish. He gave thanks and broke them, and gave to the disciples, and the disciples to the multitudes.
37 Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.
They all ate and were filled. They took up seven baskets full of the broken pieces that were left over.
38 Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.
Those who ate were four thousand men, in addition to women and children.
39 Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.
Then he sent away the multitudes, got into the boat, and came into the borders of Magdala.
