Markus 4
1 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
Et iterum coepit docere ad mare: et congregata est ad eum turba multa, ita ut navim ascendens sederet in mari, et omnis turba circa mare super terram erat:
2 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
et docebat eos in parabolis multa, et dicebat illis in doctrina sua:
3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
Audite: ecce exiit seminans ad seminandum.
4 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
Et dum seminat, aliud cecidit circa viam, et venerunt volucres caeli, et comederunt illud.
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
Aliud vero cecidit super petrosa, ubi non habuit terram multam: et statim exortum est, quoniam non habebat altitudinem terrae:
6 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
et quando exortus est sol, exaestuavit: et eo quod non habebat radicem, exaruit.
7 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
Et aliud cecidit in spinas: et ascenderunt spinae, et suffocaverunt illud, et fructum non dedit.
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
Et aliud cecidit in terram bonam: et dabat fructum ascendentem, et crescentem, et afferebat unum trigesimum, unum sexagesimum, et unum centesimum.
9 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
Et dicebat: Qui habet aures audiendi, audiat.
10 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
Et cum esset singularis, interrogaverunt eum hi, qui cum eo erant duodecim, parabolam.
11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
Et dicebat eis: Vobis datum est nosse mysterium regni Dei: illis autem, qui foris sunt, in parabolis omnia fiunt:
12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
ut videntes videant, et non videant: et audientes audiant, et non intelligant: nequando convertantur, et dimittantur eis peccata.
13 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
Et ait illis: Nescitis parabolam hanc? et quomodo omnes parabolas cognoscetis?
14 Såmannen sår ordet.
Qui seminat, verbum seminat.
15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
Hi autem sunt, qui circa viam, ubi seminatur verbum, et cum audierint, confestim venit satanas, et aufert verbum, quod seminatum est in cordibus eorum.
16 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
Et hi sunt similiter, qui super petrosa seminantur: qui cum audierint verbum, statim cum gaudio accipiunt illud:
17 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
et non habent radicem in se, sed temporales sunt: deinde orta tribulatione et persecutione propter verbum, confestim scandalizantur.
18 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
Et alii sunt, qui in spinas seminantur: hi sunt, qui verbum audiunt,
19 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
et aerumnae saeculi, et deceptio divitiarum, et circa reliqua concupiscentiae introeuntes suffocant verbum, et sine fructu efficitur. (aiōn g165)
20 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
Et hi sunt, qui super terram bonam seminati sunt, qui audiunt verbum, et suscipiunt, et fructificant, unum trigesimum, unum sexagesimum, et unum centesimum.
21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
Et dicebat illis: Numquid venit lucerna ut sub modo ponatur, aut sub lecto? nonne ut super candelabrum ponatur?
22 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
Non est enim aliquid absconditum, quod non manifestetur: nec factum est occultum, quod non in palam veniat.
23 Om nogen har ører å høre med, han høre!
Si quis habet aures audiendi, audiat.
24 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
Et dicebat illis: Videte quid audiatis. In qua mensura mensi fueritis, remetietur vobis, et adiicietur vobis.
25 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
Qui enim habet, dabitur illi: et qui non habet, etiam quod habet auferetur ab eo.
26 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
Et dicebat: Sic est regnum Dei, quemadmodum si homo iaciat sementem in terram,
27 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
et dormiat, et exurgat nocte et die, et semen germinet, et increscat dum nescit ille.
28 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
Ultro enim terra fructificat, primum herbam, deinde spicam, deinde plenum frumentum in spica.
29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
Et cum ex se produxerit fructus, statim mittit falcem, quoniam adest messis.
30 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
Et dicebat: Cui assimilabimus regnum Dei? aut cui parabolae comparabimus illud?
31 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
Sicut granum sinapis, quod cum seminatum fuerit in terra, minus est omnibus seminibus, quae sunt in terra:
32 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
et cum natum fuerit, ascendit in arborem, et fit maius omnibus oleribus, et facit ramos magnos, ita ut possint sub umbra eius aves caeli habitare.
33 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
Et talibus multis parabolis loquebatur eis verbum, prout poterant audire:
34 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
sine parabola autem non loquebatur eis. seorsum autem discipulis suis disserebat omnia.
35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
Et ait illis in illa die, cum sero esset factum: Transeamus contra.
36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
Et dimittentes turbam, assumunt eum ita ut erat in navi: et aliae naves erant cum illo.
37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
Et facta est procella magna venti, et fluctus mittebat in navim, ita ut impleretur navis.
38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
Et erat ipse in puppi super cervical dormiens: et excitant eum, et dicunt illi: Magister, non ad te pertinet, quia perimus?
39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
Et exurgens comminatus est vento, et dixit mari: Tace, obmutesce. Et cessavit ventus: et facta est tranquillitas magna.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
Et ait illis: Quid timidi estis? necdum habetis fidem?
41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
et timuerunt timore magno, et dicebant ad alterutrum: Quis, putas, est iste, quia et ventus et mare obediunt ei?
