Johannes 5
1 Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.
Post haec erat dies festus Iudaeorum, et ascendit Iesus Ierosolymam.
2 Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;
Est autem Ierosolymis Probatica piscina, quae cognominatur Hebraice Bethsaida, quinque porticus habens.
3 i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.
In his iacebat multitudo magna languentium, caecorum, claudorum, aridorum expectantium aquae motum.
4 For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.
Angelus autem Domini descendebat secundum tempus in piscinam: et movebatur aqua. Et qui prior descendisset in piscinam post motionem aquae, sanus fiebat a quacumque detinebatur infirmitate.
5 Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;
Erat autem quidam homo ibi triginta et octo annos habens in infirmitate sua.
6 da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?
Hunc autem cum vidisset Iesus iacentem, et cognovisset quia iam multum tempus haberet, dicit ei: Vis sanus fieri?
7 Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.
Respondit ei languidus: Domine, hominem non habeo, ut cum turbata fuerit aqua, mittat me in piscinam: dum venio enim ego, alius ante me descendit.
8 Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!
Dicit ei Iesus: Surge, tolle grabatum tuum, et ambula:
9 Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.
Et statim sanus factus est homo ille: et sustulit grabatum suum, et ambulabat. Erat autem sabbatum in die illo.
10 Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.
Dicebant ergo Iudaei illi, qui sanatus fuerat: Sabbatum est, non licet tibi tollere grabatum tuum.
11 Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!
Respondit eis: Qui me sanum fecit, ille mihi dixit: Tolle grabatum, et ambula.
12 De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?
Interrogaverunt ergo eum: Quis est ille homo, qui dixit tibi, Tolle grabatum tuum, et ambula?
13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.
Is autem, qui sanus fuerat effectus, nesciebat quis esset. Iesus enim declinavit a turba constituta in loco.
14 Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!
Postea invenit eum Iesus in templo, et dixit illi: Ecce sanus factus es: iam noli peccare, ne deterius tibi aliquid contingat.
15 Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
Abiit ille homo, et nunciavit Iudaeis quia Iesus esset, qui fecit eum sanum.
16 Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.
Propterea persequebantur Iudaei Iesum, quia haec faciebat in sabbato.
17 Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.
Iesus autem respondit eis: Pater meus usque modo operatur, et ego operor.
18 Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.
Propterea ergo magis quaerebant eum Iudaei interficere: quia non solum solvebat sabbatum, sed et patrem suum dicebat Deum, aequalem se faciens Deo. Respondit itaque Iesus, et dixit eis:
19 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;
Amen, amen dico vobis: non potest Filius a se facere quidquam, nisi quod viderit Patrem facientem: quaecumque enim ille fecerit, haec et Filius similiter facit.
20 for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.
Pater enim diligit Filium, et omnia demonstrat ei, quae ipse facit: et maiora his demonstrabit ei opera, ut vos miremini.
21 For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.
Sicut enim Pater suscitat mortuos, et vivificat: sic et Filius, quos vult, vivificat.
22 For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,
Neque enim Pater iudicat quemquam: sed omne iudicium dedit Filio,
23 forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.
ut omnes honorificent Filium, sicut honorificant Patrem: qui non honorificat Filium, non honorificat Patrem, qui misit illum.
24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. (aiōnios g166)
Amen, amen dico vobis, quia qui verbum meum audit, et credit ei, qui misit me, habet vitam aeternam, et in iudicium non venit, sed transiet a morte in vitam. (aiōnios g166)
25 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.
Amen, amen dico vobis, quia venit hora, et nunc est, quando mortui audient vocem Filii Dei: et qui audierint, vivent.
26 For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,
Sicut enim Pater habet vitam in semetipso: sic dedit et Filio habere vitam in semetipso:
27 og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.
et potestatem dedit ei iudicium facere, quia Filius hominis est.
28 Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,
Nolite mirari hoc, quia venit hora, in qua omnes, qui in monumentis sunt, audient vocem Filii Dei:
29 og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.
et procedent qui bona fecerunt, in resurrectionem vitae: qui vero mala egerunt, in resurrectionem iudicii.
30 Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.
Non possum ego a meipso facere quidquam. Sicut audio, iudico: et iudicium meum iustum est: quia non quaero voluntatem meam, sed voluntatem eius, qui misit me.
31 Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;
Si ego testimonium perhibeo de meipso, testimonium meum non est verum.
32 det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.
Alius est, qui testimonium perhibet de me: et scio quia verum est testimonium eius, quod perhibet de me.
33 I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;
Vos misistis ad Ioannem: et testimonium perhibuit veritati.
34 jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.
Ego autem non ab homine testimonium accipio: sed haec dico ut vos salvi sitis.
35 Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.
Ille erat lucerna ardens, et lucens. Vos autem voluistis ad horam exultare in luce eius.
36 Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.
Ego autem habeo testimonium maius Ioanne. Opera enim, quae dedit mihi Pater ut perficiam ea: ipsa opera, quae ego facio, testimonium perhibent de me, quia Pater misit me:
37 Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,
et qui misit me Pater, ipse testimonium perhibuit de me: neque vocem eius umquam audistis, neque speciem eius vidistis.
38 og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.
et verbum eius non habetis in vobis manens: quia quem misit ille, huic vos non creditis.
39 I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig; (aiōnios g166)
Scrutamini Scripturas, quia vos putatis in ipsis vitam aeternam habere: et illae sunt, quae testimonium perhibent de me: (aiōnios g166)
40 og I vil ikke komme til mig for å få liv.
et non vultis venire ad me ut vitam habeatis.
41 Jeg tar ikke ære av mennesker;
Claritatem ab hominibus non accipio.
42 men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.
Sed cognovi vos, quia dilectionem Dei non habetis in vobis.
43 Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.
Ego veni in nomine Patris mei, et non accepistis me: si alius venerit in nomine suo, illum accipietis.
44 Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?
Quomodo vos potestis credere, qui gloriam ab invicem accipitis: et gloriam, quae a solo Deo est, non quaeritis?
45 I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.
Nolite putare quia ego accusaturus sim vos apud Patrem. est qui accusat vos, Moyses in quo vos speratis.
46 For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;
Si enim crederetis Moysi, crederetis forsitan et mihi: de me enim ille scripsit.
47 men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?
Si autem illius litteris non creditis: quomodo verbis meis credetis?
