Jobs 38
1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
Then the LORD answered Job out of the whirlwind, and said:
2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
Who is this that darkeneth counsel by words without knowledge?
3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
Gird up now thy loins like a man; for I will demand of thee, and declare thou unto Me.
4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
Where wast thou when I laid the foundations of the earth? Declare, if thou hast the understanding.
5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
Who determined the measures thereof, if thou knowest? Or who stretched the line upon it?
6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
Whereupon were the foundations thereof fastened? Or who laid the corner-stone thereof,
7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
When the morning stars sang together, and all the sons of God shouted for joy?
8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
Or who shut up the sea with doors, when it broke forth, and issued out of the womb;
9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
When I made the cloud the garment thereof, and thick darkness a swaddlingband for it,
10 og merket av en grense for det og satte bom og dører
And prescribed for it My decree, and set bars and doors,
11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
And said: 'Thus far shalt thou come, but no further; and here shall thy proud waves be stayed'?
12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
Hast thou commanded the morning since thy days began, and caused the dayspring to know its place;
13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
That it might take hold of the ends of the earth, and the wicked be shaken out of it?
14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
It is changed as clay under the seal; and they stand as a garment.
15 og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
But from the wicked their light is withholden, and the high arm is broken.
16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
Hast thou entered into the springs of the sea? Or hast thou walked in the recesses of the deep?
17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
Have the gates of death been revealed unto thee? Or hast thou seen the gates of the shadow of death?
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
Hast thou surveyed unto the breadths of the earth? Declare, if thou knowest it all.
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
Where is the way to the dwelling of light, and as for darkness, where is the place thereof;
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
That thou shouldest take it to the bound thereof, and that thou shouldest know the paths to the house thereof?
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
Thou knowest it, for thou wast then born, and the number of thy days is great!
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
Hast thou entered the treasuries of the snow, or hast thou seen the treasuries of the hail,
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
Which I have reserved against the time of trouble, against the day of battle and war?
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
By what way is the light parted, or the east wind scattered upon the earth?
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
Who hath cleft a channel for the waterflood, or a way for the lightning of the thunder;
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
To cause it to rain on a land where no man is, on the wilderness, wherein there is no man;
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
To satisfy the desolate and waste ground, and to cause the bud of the tender herb to spring forth?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
Hath the rain a father? Or who hath begotten the drops of dew?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
Out of whose womb came the ice? And the hoar-frost of heaven, who hath gendered it?
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
The waters are congealed like stone, and the face of the deep is frozen.
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
Canst thou bind the chains of the Pleiades, or loose the bands of Orion?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
Canst thou lead forth the Mazzaroth in their season? Or canst thou guide the Bear with her sons?
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
Knowest thou the ordinances of the heavens? Canst thou establish the dominion thereof in the earth?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
Canst thou lift up thy voice to the clouds, that abundance of waters may cover thee?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
Canst thou send forth lightnings, that they may go, and say unto thee: 'Here we are'?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
Who hath put wisdom in the inward parts? Or who hath given understanding to the mind?
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
Who can number the clouds by wisdom? Or who can pour out the bottles of heaven,
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
When the dust runneth into a mass, and the clods cleave fast together?
39 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
Wilt thou hunt the prey for the lioness? Or satisfy the appetite of the young lions,
40 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
When they couch in their dens, and abide in the covert to lie in wait?
41 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
Who provideth for the raven his prey, when his young ones cry unto God, and wander for lack of food?
