Jobs 34
1 Og Elihu tok atter til orde og sa:
Furthermore Elihu responded, and said: —
2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
Hear, ye wise men, my words, and, ye who know, give ear unto me;
3 Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
For, the ear, trieth words, as, the palate, tasteth in eating.
4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
What is right, let us choose for ourselves, Let us know, among ourselves, what is good;
5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
For Job hath said—I am righteous, But, GOD, hath turned away my right;
6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
Concerning mine own right, shall I tell a falsehood? Incurable is my disease—not for any transgression.
7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann
What man is like Job? He drinketh in scoffing like water;
8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
And is on the way to keep company, with the workers of iniquity, and to walk with lawless men.
9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
For he hath said, It profiteth not a man, when, his good pleasure, is with God.
10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
Wherefore, ye men of mind, hearken unto me, —Far be it, that, GOD, should be lawless, or, the Almighty, be perverse!
11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
For, what any son of earth doeth, he repayeth him, and, according to every man’s course, he causeth him to find.
12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
Nay, verily, GOD, will not condemn unjustly, —nor, the Almighty, pervert justice.
13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
Who set him in charge of the earth? Or who appointed [him] the whole world?
14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
If he should set against him his heart, His spirit and his inspiration, unto himself he should withdraw.
15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
All flesh together, would cease to breathe, and, the earth-born, unto dust, would return.
16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
If then [thou hast] understanding, hear this, Give thou ear to the teaching of my words: —
17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
Shall, the very hater of right, control? Or, the just—the mighty one, wilt thou condemn?
18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
Doth one say to a king, Abandoned one! Or, Lawless one! unto nobles?
19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
For he hath shewn no respect of persons unto princes, neither hath he recognised the rich rather than the poor? For, the work of his hands, are they all.
20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
In a moment, they die, even in the middle of the night, —A people are convulsed when they pass away, A mighty one is removed, without hand;
21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
For, his eyes, are on the ways of a man, and, all his footsteps, he beholdeth, —
22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
No darkness, and no death-shade, where the workers of iniquity may hide.
23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
For, unto no man, doth he appoint a repetition, —in going unto GOD in judgment;
24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
He shattereth mighty ones unsearchably, and setteth up others in their stead:
25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
Therefore, he observeth their works, —and overturneth [them] in a night, and they are crushed;
26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
In the place of lawless men, hath he chastised them, in presence of beholders.
27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
Forasmuch, as they turned from following him, and, none of his ways, did they teach;
28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
Causing to reach him the outcry of the poor, Yea, the outcry of the oppressed, he heareth.
29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
When, he, giveth quiet, who then shall condemn? And, when he hideth [his] face, who then shall sing of him? whether unto a nation or unto mankind altogether,
30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
That impious men may not reign, nor be ensnarers of the people.
31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
For, unto GOD, hath one [ever] said—I have borne punishment, I will not be perverse;
32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
What I see not, do, thou, shew me, If, perverseness, I have wrought, I will do it no more?
33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.
According to thy mind, must he requite it, that thou hast refused? For, thou, must choose, and not, I, What then thou knowest, speak!
34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
The men of mind, will say to me, yea any wise man hearkening unto me: —
35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
Job, without knowledge, doth speak, and, his words, are not with discretion.
36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
Would that Job might be tested to the uttermost, for replying with the men of iniquity:
37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.
For he addeth—unto his sin—rebellion, In our midst, he clappeth his hands, and multiplieth his sayings against GOD.
