Jobs 32
1 De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
Então aqueles três homens cessaram de responder a Job; porque era justo aos seus próprios olhos.
2 Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
E acendeu-se a ira de Elihu, filho de Baracheel o buzita, da família de Ram: contra Job se acendeu a sua ira, porque se justificava a si mesmo, mais do que a Deus.
3 og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
Também a sua ira se acendeu contra os seus três amigos: porque, não achando que responder, todavia condenavam a Job.
4 Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
Elihu porém esperou que Job falasse; porquanto tinham mais idade do que ele.
5 Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
Vendo pois Elihu que já não havia resposta na boca daqueles três homens, a sua ira se acendeu.
6 Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
E respondeu Elihu, filho de Baracheel o buzita, e disse: Eu sou de menos idade, e vós sois idosos; receei-me e temi de vos declarar a minha opinião.
7 Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
Dizia eu: falem os dias, e a multidão doa anos ensine a sabedoria.
8 Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
Na verdade, há um espírito no homem, e a inspiração do Todo-poderoso os faz entendidos.
9 De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
Os grandes não são os sábios, nem os velhos entendem juízo.
10 Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Pelo que digo: dai-me ouvidos, e também eu declararei a minha opinião.
11 Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
Eis que aguardei as vossas palavras, e dei ouvidos às vossas considerações, até que buscasseis razões.
12 Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
Atentando pois para vós, eis que nenhum de vós há que possa convencer a Job, nem que responda às suas razões:
13 Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
Para que não digais: Achamos a sabedoria; Deus o derribou, e não homem algum.
14 Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
Ora ele não dirigiu contra mim palavra alguma, nem lhe responderei com as vossas palavras.
15 De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
Estão pasmados, não respondem mais, faltam-lhes as palavras.
16 Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
Esperei pois, porém não falam: porque já pararam, e não respondem mais.
17 Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Também eu responderei pela minha parte: também eu declararei a minha opinião.
18 For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
Porque estou cheio de palavras, e aperta-me o espírito do meu ventre.
19 Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
Eis que o meu ventre é como o mosto, sem respiradouro, e virá a arrebentar, como odres novos.
20 Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
Falarei, e respirarei: abrirei os meus lábios, e responderei.
21 Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
Oxalá eu não faça acepção de pessoas, nem use de sobrenomes com o homem!
22 for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
Porque não sei usar de sobrenomes: em breve me levaria o meu criador.
