Jobs 31
1 En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
“I have made a covenant with my eyes. How then could I gaze with desire at a virgin?
2 Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
For what is the allotment of God from above, or the heritage from the Almighty on high?
3 Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
Does not disaster come to the unjust and calamity to the workers of iniquity?
4 Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
Does He not see my ways and count my every step?
5 Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
If I have walked in falsehood or my foot has rushed to deceit,
6 - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
let God weigh me with honest scales, that He may know my integrity.
7 dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
If my steps have turned from the path, if my heart has followed my eyes, or if impurity has stuck to my hands,
8 gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
then may another eat what I have sown, and may my crops be uprooted.
9 Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
If my heart has been enticed by my neighbor’s wife, or I have lurked at his door,
10 gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
then may my own wife grind grain for another, and may other men sleep with her.
11 For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
For that would be a heinous crime, an iniquity to be judged.
12 det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
For it is a fire that burns down to Abaddon; it would root out my entire harvest.
13 Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
If I have rejected the cause of my manservant or maidservant when they made a complaint against me,
14 Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
what will I do when God rises to judge? How will I answer when called to account?
15 Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
Did not He who made me in the womb also make them? Did not the same One form us in the womb?
16 Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
If I have denied the desires of the poor or allowed the widow’s eyes to fail,
17 Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
if I have eaten my morsel alone, not sharing it with the fatherless—
18 Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
though from my youth I reared him as would a father, and from my mother’s womb I guided the widow—
19 Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
if I have seen one perish for lack of clothing, or a needy man without a cloak,
20 Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
if his heart has not blessed me for warming him with the fleece of my sheep,
21 Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
if I have lifted up my hand against the fatherless because I saw that I had support in the gate,
22 Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
then may my arm fall from my shoulder and be torn from its socket.
23 For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
For calamity from God terrifies me, and His splendor I cannot overpower.
24 Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
If I have put my trust in gold or called pure gold my security,
25 Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
if I have rejoiced in my great wealth because my hand had gained so much,
26 Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
if I have beheld the sun in its radiance or the moon moving in splendor,
27 blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
so that my heart was secretly enticed and my hand threw a kiss from my mouth,
28 Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
this would also be an iniquity to be judged, for I would have denied God on high.
29 Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
If I have rejoiced in my enemy’s ruin, or exulted when evil befell him—
30 Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
I have not allowed my mouth to sin by asking for his life with a curse—
31 Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
if the men of my house have not said, ‘Who is there who has not had his fill?’—
32 Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
but no stranger had to lodge on the street, for my door has been open to the traveler—
33 Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
if I have covered my transgressions like Adam by hiding my guilt in my heart,
34 fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
because I greatly feared the crowds and the contempt of the clans terrified me, so that I kept silent and would not go outside—
35 Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
(Oh, that I had one to hear me! Here is my signature. Let the Almighty answer me; let my accuser compose an indictment.
36 Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
Surely I would carry it on my shoulder and wear it like a crown.
37 jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
I would give account of all my steps; I would approach Him like a prince.)—
38 Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
if my land cries out against me and its furrows weep together,
39 dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
if I have devoured its produce without payment or broken the spirit of its tenants,
40 gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
then let briers grow instead of wheat and stinkweed instead of barley.” Thus conclude the words of Job.
