Jobs 29
1 Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
UJobe waqhubeka ngenkulumo yakhe wathi:
2 Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
“Ngiyaziloyisa lezozinyanga esezadlulayo, lezinsuku uNkulunkulu esangilinda,
3 da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
lapho isibane sakhe sisakhanyisa phezu kwekhanda lami ngihamba ngokukhanya kwakhe emnyameni!
4 slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
Oh, lezinsuku ngisazizwa ukuthi ngiyimi, lapho ubudlelwano obukhulu loNkulunkulu busesendlini yami,
5 da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
lapho uSomandla eseselami labantwabami besaphila lami,
6 da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
lapho indlela yami ifafazwe ngolaza ledwala lingithululela impophoma zamafutha e-oliva.
7 Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
Ekuyeni kwami emasangweni edolobho ngafika ngahlala enkundleni,
8 da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
amajaha angibona agudluka ema eceleni, abadala baphakama bema ngezinyawo;
9 høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
amadoda ayizikhulu athula akaze akhuluma avala imilomo yawo ngezandla zawo;
10 de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
amazwi ezikhulu ehliselwa phansi, inlimi zazo zanamathela olwangeni lwazo.
11 Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
Loba ngubani owangizwayo wakhuluma kuhle ngami, kwathi labo abangibonayo bangibuka,
12 For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
ngoba ngalamulela abayanga abacela uncedo, lezintandane ezazingelamsizi.
13 Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
Indoda eyayisifa yangibusisa; ngenza inhliziyo yomfelokazi yahlabelela.
14 Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
Ngavunula ukulunga njengezigqoko zami; ukwahlulela ngokulunga kwaba yisembatho sami lengwane yami.
15 Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
Ngangingamehlo kwabayiziphofu lezinyawo kwabaqhulayo.
16 En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
Nganginguyise kwabaswelayo; ngayimela indaba yesihambi.
17 Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
Ngawephula amazinyo ababi ngahluthuna labo ababebabambile ngamazinyo abo.
18 Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
Ngakhumbula ngathi, ‘Ngizafela endlini yami, insuku zami zinengi njengezinhlamvu zetshebetshebe.
19 Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
Impande zami zizafinyelela emanzini, amazolo azalala emagatsheni ubusuku bonke.
20 Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
Udumo lwami luzahlala lulutsha kimi, idandili lami lilitsha esandleni sami.’
21 Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
Abantu babengilalela belethemba, belindele ukwelulekwa bethule zwi.
22 Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
Nxa sekukhulume mina, kungakhulumi omunye njalo; amazwi ami ayengena kamnandi ezindlebeni zabo.
23 De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
Babengilindela njengokulindela izulu, bawanathe amazwi ami njengezulu lentwasa.
24 Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
Ngangisithi ngingababobothekela, bathabe bangakholwa; ukukhanya kobuso bami kwakuligugu kubo.
25 Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
Yimi engangibakhethela ukuthi benzeni ngoba ngisanduna kubo; ngangihlala njengenkosi phakathi kwamabutho ayo; ngangifana lomduduzi wabalilayo.”
