Jobs 21
1 Da tok Job til orde og sa:
But Job answered and said,
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
Hear diligently my speech, and let this be your consolations.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Suffer me that I may speak; and after that I have spoken, mock on.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
As for me, [is] my complaint to man? and if [it were so], why should not my spirit be troubled?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Mark me, and be astonished, and lay [your] hand upon [your] mouth.
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Even when I remember I am afraid, and trembling taketh hold on my flesh.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Wherefore do the wicked live, become old, yea, are mighty in power?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Their seed is established in their sight with them, and their offspring before their eyes.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Their houses [are] safe from fear, neither [is] the rod of God upon them.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Their bull gendereth, and faileth not; their cow calveth, and casteth not her calf.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
They send forth their little ones like a flock, and their children dance.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
They take the timbrel and harp, and rejoice at the sound of the organ.
They spend their days in wealth, and in a moment go down to the grave. (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
Therefore they say unto God, Depart from us; for we desire not the knowledge of thy ways.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
What [is] the Almighty, that we should serve him? and what profit should we have, if we pray unto him?
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Lo, their good [is] not in their hand: the counsel of the wicked is far from me.
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
How oft is the candle of the wicked put out! and [how oft] cometh their destruction upon them! [God] distributeth sorrows in his anger.
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
They are as stubble before the wind, and as chaff that the storm carrieth away.
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
God layeth up his iniquity for his children: he rewardeth him, and he shall know [it].
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
His eyes shall see his destruction, and he shall drink of the wrath of the Almighty.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
For what pleasure [hath] he in his house after him, when the number of his months is cut off in the midst?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
Shall [any] teach God knowledge? seeing he judgeth those that are high.
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
One dieth in his full strength, being wholly at ease and quiet.
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
His breasts are full of milk, and his bones are moistened with marrow.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
And another dieth in the bitterness of his soul, and never eateth with pleasure.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
They shall lie down alike in the dust, and the worms shall cover them.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
Behold, I know your thoughts, and the devices [which] ye wrongfully imagine against me.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
For ye say, Where [is] the house of the prince? and where [are] the dwelling places of the wicked?
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Have ye not asked them that go by the way? and do ye not know their tokens,
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
That the wicked is reserved to the day of destruction? they shall be brought forth to the day of wrath.
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Who shall declare his way to his face? and who shall repay him [what] he hath done?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
Yet shall he be brought to the grave, and shall remain in the tomb.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
The clods of the valley shall be sweet unto him, and every man shall draw after him, as [there are] innumerable before him.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
How then comfort ye me in vain, seeing in your answers there remaineth falsehood?
