Jobs 14
1 Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
Nini huluane da gasa hamedei amola hahani agoane lalelegei. Ninia esalusu da dunumuni amola amo ganodini bidi hamosu da defele hamosa.
2 Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
Nini da sogea heda: be defele hedolo heda: le, bu hedolo duginidaha, amola nini da baba gala: be defele fonobahadi ba: lu, bu hedolo geasa.
3 Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
Gode! Na da hamedeiba: le, Dia na ba: ma: bela: ? Di da nama adoba: ma: ne fofada: ma: bela: ?
4 Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
Ninia osobo bagade dunu da ledo bagade gala. Fofoloi liligi da ninima gadili masunu hamedei.
5 Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
Gode! Di da ninia esalumu ode amola oubi amo ninia hame lalelegei esoga ilegesa. Di da amo ilegeiba: le, bu afadenemu da hamedeidafa.
6 så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
Ninima sosodobe yolesima! Nini yolesima! Ninia da se nabawane esala. Be ninia da fonobahadi hahawane esaloma: ne, Di nini yolesima!
7 For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
Ifa daou da dafawane hamoma: beyale dawa: su gala. E da abi dagoi be e da bu gahegini lula dada: sa.
8 om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
Osobo hagudu, ifa ea daou amola difi da nuisa.
9 så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
Be hano da dialebeba: le bu gahegini ulu heda: sa.
10 Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
Be dunu da bogosea, e da fisi dagoi ba: sa. E da bogosea, habidili ba: ma: bela: ?
11 Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
Amo da hano dalu yolebe, amola hano wayabo habe, amo defele,
12 så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
dunu da bogosea, hamedafa wa: legadosa. Mu da mae mugululi dialeawane, ilia da hamedafa wa: legadomu amola ilia golai da hame nedigimu.
13 Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! (Sheol h7585)
Di da na bogoi dunu ilia sogebi amoga wamolegemu, na da hanai gala. Na da wamolegei dialea, Dia ougi da gumisia fawane, Dia na bu dawa: ma: ne eso ilegema. (Sheol h7585)
14 Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
Dunu afae da bogosea, e da bu uhini misa: bela: ? Hame mabu! Be na da amo bidi hamosu dagoma: ne, amola hahawane eso bu misa: ne, na da ouesalumu.
15 du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
Amasea, Di da nama wele sia: sea, na da dabe adole imunu. Amola Di da na (Dia hamoi liligi) hahawane ba: mu.
16 Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
Amasea, Di da na osa: le gaga ahoabe huluane ba: mu. Be Di da na wadela: le hamobe hame abodelalumu.
17 Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
Di da na wadela: i hou huluanedafa gogolema: ne olofomu.
18 Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
Eso da misunu amoga goumi da mugululi sa: imu, amola gasa bagade gafulu da agele sa: imu.
19 som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
Hano da magufu dogosa, amola gibu bagade da osobo dogone fasisa. Amo defele, Di da ninia dafawane esaloma: beyale dawa: su gugunufinisisa.
20 du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
Di da Dia gasaga osobo bagade dunu banenesili, e bu hamedafa misa: ne, sefasisa. E da bogobeba: le, odagi momogosa.
21 Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
Eno dunu da ea manoma nodosa. Be e da amo hou hame dawa: sa. Amola ea mano da gogosiasu ba: sea, Dia da ema hame adosa.
22 Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
E da ea da: i hodo se fawane naba. Amola ea asigi dawa: su da: i dioi fawane naba.
