Jobs 12
1 Da tok Job til orde og sa:
Ningĩ Ayubu agĩcookia atĩrĩ:
2 Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.
“Hatirĩ nganja inyuĩ nĩ inyuĩ andũ, naguo ũũgĩ ũgaathiranĩra na inyuĩ rĩrĩa mũgaakua!
3 Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?
No rĩrĩ, ndĩ na ũmenyo o ta inyuĩ; mũtirĩ oogĩ kũngĩra. Nũũ ũtooĩ maũndũ macio mothe?
4 Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.
“Nduĩkĩte mũndũ wa gũthekererwo nĩ arata akwa, o na gũtuĩka nĩndakaĩire Ngai nake akĩnjigua: niĩ nduĩkĩte mũndũ wa gũthekererwo, o na gũtuĩka ndĩ mũthingu na ndirĩ ũcuuke!
5 Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.
Andũ arĩa maikaraga megangarĩte manyũrũragia mũtino, makona ta ũndũ ũcio ũkoraga o andũ arĩa magũrũ mao matenderũkaga.
6 Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd.
Hema cia atunyani nĩcio ciikaraga igaacĩire, na andũ arĩa marakaragia Mũrungu nĩo maikaraga na thayũ, o acio makuuaga ngai yao na moko.
7 Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,
“No ta kĩũrie nyamũ, na nĩigũkũruta ũhoro, kana ũrie nyoni cia rĩera-inĩ, na nĩigũkwĩra;
8 eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.
kana warĩrie thĩ, na nĩĩgũkũruta ũhoro, kana ũkĩarĩrie thamaki cia iria-inĩ, nacio nĩigũkũhe ũhoro.
9 Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,
Nĩ irĩkũ cia icio ciothe itooĩ atĩ nĩ guoko kwa Jehova gwĩkĩte ũndũ ũyũ?
10 han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?
Mĩoyo ya ciũmbe ciothe ĩrĩ guoko-inĩ gwake, o na mĩhũmũ ya andũ othe.
11 Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?
Githĩ gũtũ gũtithuuranagia ciugo o ta ũrĩa rũrĩmĩ rũcamaga irio?
12 Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.
Githĩ ũũgĩ ndũkoragwo na andũ arĩa akũrũ? Githĩ gũtũũra mũno gũtirehaga ũmenyo?
13 Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.
“Ũũgĩ na hinya nĩ cia Ngai; mataaro na ũmenyo nĩ ciake.
14 Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.
Kĩrĩa amomoraga gĩtingĩakwo rĩngĩ; mũndũ ũrĩa aahingĩra njeera gũtirĩ mũndũ ũngĩmuohora.
15 Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.
Ahingagĩrĩria maaĩ, gũkaaga mbura; ningĩ aamarekereria makaananga bũrũri.
16 Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.
Hinya na ũtooria nĩ ciake; mũheenio na mũheenania eerĩ no ake.
17 Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.
Aheani kĩrĩra amatongoragia matarĩ nguo, na agatua aciirithania irimũ.
18 Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.
Nĩohoraga mĩnyororo ĩrĩa athamaki moohaga andũ nayo, akamooha mũcibi njohero.
19 Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.
Athĩnjĩri-Ngai amatongoragia marutĩtwo nguo, na akangʼaũrania andũ arĩa mehaandire tene.
20 Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.
Nĩakiragia mĩromo ya aheani kĩrĩra arĩa meehoketwo, nao athuuri akamatunya ũhoro wa gũkũũrana maũndũ.
21 Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.
We nĩagagĩra arĩa atĩĩku bata, nao arĩa marĩ na hinya nĩamatunyaga indo ciao cia mbaara.
22 Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.
Nĩaguũragia maũndũ marĩa mariku ma nduma, na nduma nene ya gĩkuũ akamiumĩria ũtheri-inĩ.
23 Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.
Anenehagia ndũrĩrĩ, agacooka agaciananga; aingĩhagia ndũrĩrĩ, agacooka agacihurunja.
24 Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;
Nĩagaagagia meciiria ma atongoria a gũkũ thĩ; akamaingata, morũũrage werũ-inĩ mũtheri ũtarĩ njĩra.
25 de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.
Mahambaataga nduma-inĩ kũrĩa gũtarĩ ũtheri; ningĩ atũmaga matũgũũge ta mũndũ mũrĩĩu.
