Jeremias 43

1 Men da Jeremias var ferdig med å tale til alt folket alle Herrens, deres Guds ord, som Herren deres Gud hadde sendt ham til dem med - alle disse ord,

Pea naʻe hoko ʻo pehē, kuo fakaʻosi ʻe Selemaia ʻene lea ʻaki ki he kakai kotoa pē ʻae ngaahi folofola kotoa pē ʻa Sihova ko honau ʻOtua, ʻaia naʻe fekau ai ia ʻe Sihova ko honau ʻOtua kiate kinautolu, ʻae ngaahi lea ni kotoa pē,

2 da sa Asarja, Hosajas sønn, og Johanan, Kareahs sønn, og alle de overmodige menn, de sa til Jeremias: Du taler løgn; Herren vår Gud har ikke sendt dig og sagt: I skal ikke dra til Egypten for å bo der.

Pea toki lea ʻe ʻAsalia ko e foha ʻo Hosaia, mo Sohanani ko e foha ʻo Kalia, pea mo e kau tangata fielahi kotoa pē, ʻo pehē kia Selemaia, “ʻOku ke lea loi: naʻe ʻikai fekau ko e ʻe Sihova ko hotau ʻOtua ke lea pehē, ‘ʻOua naʻa ʻalu ki ʻIsipite ke ʻāunofo ki ai:’

3 Men Baruk, Nerijas sønn, egger dig op mot oss, forat vi skal bli gitt i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller føre oss bort til Babel.

Ka ko Paluki ko e foha ʻo Nelia kuo ne ueʻi koe ke fai kiate kimautolu, koeʻuhi ke tukuange ʻakimautolu ki he nima ʻoe kau Kalitia, ke nau tāmateʻi ʻakimautolu, pea ʻave ʻakimautolu ko e kau pōpula ki Papilone.”

4 Og Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne og alt folket vilde ikke høre på Herrens røst og bli i Juda land.

Pea ko Sohanani ko e foha ʻo Kalia, mo e houʻeikitau kotoa pē, pea mo e kakai kotoa pē, naʻe ʻikai te nau talangofua ki he leʻo ʻo Sihova, ke nofo ʻi he fonua ko Siuta.

5 Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne tok alle dem som var blitt igjen av Juda, dem som var kommet tilbake fra alle de hedningefolk som de var blitt drevet bort til, for å bo i Juda land,

Ka naʻe ʻave ʻe Sohanani ko e foha ʻo Kalia, pea mo e houʻeikitau kotoa pē ʻo Siuta, ʻakinautolu kotoa pē kuo liliu mei he ngaahi puleʻanga kotoa pē, naʻe kapusi ʻakinautolu ki ai, ke nofo ʻi he fonua ʻo Siuta;

6 mennene og kvinnene og de små barn og kongens døtre og hver sjel som høvdingen over livvakten Nebusaradan hadde latt bli tilbake hos Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, og likeså profeten Jeremias og Baruk, Nerijas sønn,

Ko e tangata, mo e fefine, mo e fānau, pea mo e ngaahi ʻofefine ʻoe tuʻi, pea mo e tangata taki taha kuo tuku ʻe Nepusaatani ko e ʻeikitau kia Ketalia ko e foha ʻo ʻAhikami ko e foha ʻo Safani, mo Selemaia ko e palōfita, pea mo Paluki ko e foha ʻo Nelia,

7 og de drog avsted til Egyptens land, for de hørte ikke på Herrens røst; og så kom de frem til Tahpanhes.

Pea naʻa nau ʻalu ki he fonua ko ʻIsipite: he naʻe ʻikai te nau talangofua ki he leʻo ʻo Sihova: pea naʻa nau aʻu ki Tapanesi.

8 Og Herrens ord kom til Jeremias i Tahpanhes, og det lød så:

Pea naʻe haʻu ʻae folofola ʻa Sihova kia Selemaia ʻi Tapanesi, ʻo pehē.

9 Ta nogen store stener i din hånd og skjul dem i leret ved teglovnen som står ved inngangen til Faraos hus i Tahpanhes, og la nogen menn fra Juda se på det!

“ʻAve ʻae ngaahi maka lalahi ʻi ho nima pea fakafufū ia ʻi he ʻumea ʻi he taʻoʻanga ʻumea, ʻaia ʻoku ʻi he kau hala ʻi he fale ʻo Felo ʻi Tapanesi, ʻi he ʻao ʻoe kau tangata ʻa Siuta;

10 Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg sender bud og henter min tjener Nebukadnesar, Babels konge, og setter hans trone ovenpå disse stener som jeg har skjult, og han skal brede ut sitt prektige teppe over dem.

Pea ke pehē kiate kinautolu, ‘ʻOku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau, ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli; Vakai, te u fekau pea ʻomi ʻa Nepukanesa ko e tuʻi ʻo Papilone, ko ʻeku tamaioʻeiki, pea te u fokotuʻu hono nofoʻanga fakaʻeiʻeiki ki he ngaahi maka ni ʻaia kuo u fakafufū: pea te ne fofola ki ai ʻa hono fale fehikitaki fakaʻeiʻeiki.

11 Og han skal komme og slå Egyptens land; den som hører døden til, hjemfaller til døden, og den som hører fangenskapet til, hjemfaller til fangenskapet, og den som hører sverdet til, hjemfaller til sverdet.

Pea ʻoka hau ia te ne taaʻi ʻae fonua ko ʻIsipite, pea ko kinautolu kuo tuʻutuʻuni ki he mate te nau mate; pea ko kinautolu kuo tuʻutuʻuni ki he pōpula ʻe tukuange ki he pōpula; pea ko kinautolu kuo tuʻutuʻuni ki he heletā ki he heletā.

12 Og jeg vil sette ild på Egyptens gudetempler, og han skal brenne dem op og føre gudene bort, og han skal svøpe sig i Egyptens land, likesom en hyrde svøper sig i sin kappe, og siden skal han dra ut derfra i fred.

Pea te u tutu ʻae afi ʻi he ngaahi fale ʻoe ngaahi ʻotua ʻo ʻIsipite; pea ʻe vela ai ʻakinautolu, pea te ne ʻave fakapōpula ʻakinautolu: pea te ne fakakofuʻaki ia ʻae fonua ko ʻIsipite, ʻo hangē ʻoku ʻai ʻe ha tauhimanu ʻa hono kofu; pea te ne ʻalu mei ai ʻi he fiemālie.

13 Og han skal knuse støttene i Betsemes i Egyptens land, og Egyptens templer skal han brenne op med ild.

Pea te ne maumauʻi foki ʻae ngaahi tamapua ʻo Pete-Semesi ʻaia ʻoku ʻi he fonua ʻo ʻIsipite; pea ʻe tutu ʻaki ʻae afi ʻae ngaahi fale ʻoe ngaahi ʻotua ʻoe kakai ʻIsipite.’”