< Haggai 1 >

1 I kong Darius' annet år, i den sjette måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai til Serubabel, Sealtiels sønn, stattholder over Juda, og til Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og det lød så:
‌ʻI hono ua ʻoe taʻu ʻo Talaiasi ko e tuʻi, ʻi hono ono ʻoe māhina, ʻi he ʻuluaki ʻaho ʻoe māhina, naʻe hoko ai ʻae folofola ʻa Sihova, ʻia Hakeai ko e palōfita, kia Selupepeli ko e foha ʻo Sialiteli, ko e pule ʻo Siuta, pea kia Siosiua ko e foha ʻo Sosataki, ko e taulaʻeiki, ʻo pehē,
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folk sier: Det er ennu ikke tid til å komme, tid til å bygge Herrens hus.
‌ʻOku folofola ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau ʻo pehē, “ʻOku lea, ʻe he kakai ni, ʻoku teʻeki ke hoko ʻae kuonga, ʻae kuonga ke langa ai ʻae fale ʻo Sihova.”
3 Så kom da Herrens ord ved profeten Haggai:
Pea naʻe toki hoko ʻae folofola ʻa Sihova ia Hakeai ko e palōfita, ʻo pehē.
4 Er det tid for eder til å bo i eders bordklædde hus, mens dette hus ligger øde?
“Ko e kuonga koā eni kiate kimoutolu, ʻakimoutolu ʻae kakai, ke nonofo ʻi homou ngaahi fale kuo ʻaofi, ka e tuku siʻaki ʻae fale ni?
5 Og nu sier Herren, hærskarenes Gud, så: Legg merke til hvorledes det går eder!
Pea ko ia ʻoku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau: Fakakaukau ki homou ngaahi ʻaluʻanga.
6 I sår meget, men høster lite i hus; I eter, men blir ikke mette; I drikker, men blir ikke utørste; I klær eder, men ingen blir varm, og den som tjener for lønn, får sin lønn i en hullet pung.
Kuo lahi hoʻomou tūtuuʻi, kae siʻi ʻae utu; ʻoku mou kai, ka ʻoku ʻikai te mou mākona; ʻoku mou inu, ka ʻoku ʻikai te mou fiu ʻi he inu; ʻoku mou fakakofuʻi ʻakimoutolu, ka ʻoku ʻikai ha taha ʻoku māfana; pea ko ia ʻoku maʻu totongi, ʻoku maʻu totongi ke ne ʻai ia ki he kato ava.
7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hvorledes det går eder!
“ʻOku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau; Fakakaukau ki homou ngaahi ʻaluʻanga.
8 Gå op i fjellene og hent tømmer og bygg huset! Så vil jeg ha velbehag i det og herliggjøre mig, sier Herren.
‌ʻAlu hake ki he moʻunga, pea ʻomi ʻae ʻakau, pea langa ʻae fale; pea te u fiemālie ki ai, pea ʻe fakaongolelei au,” ʻoku pehē ʻe Sihova.
9 I venter meget, og se, det blir til lite, og når I bærer det i hus, så blåser jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens I har det travelt hver med sitt hus.
“Naʻa mou sio ki ha meʻa lahi, pea vakai ʻoku siʻi; pea ʻi hoʻomou ʻomi ia ki ʻapi, naʻaku ifi ki ai.” ʻOku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau, “Ko e hā? Koeʻuhi ko hoku fale ʻaia kuo lala, pea ʻoku mou lele taki taha ki hono fale ʻoʻona.
10 Derfor har himmelen lukket sig over eder, så den ikke gir dugg, og jorden har holdt sin grøde tilbake.
Ko ia kuo taʻofi ai ʻae langi ʻi ʻolunga ʻiate kimoutolu mei he hahau, pea kuo taʻofi ʻae fonua mei hono fua.
11 Og jeg har kalt tørke hit over landet og fjellene, over kornet og mosten og oljen og alt det som jorden bærer, og over folk og fe og over alt eders henders arbeid.
Pea naʻaku ui ʻae laʻāina ki he fonua, pea ki he ngaahi moʻunga, pea ki he uite, pea ki he uaine foʻou, pea ki he lolo, pea ki he meʻa ʻaia ʻoku tupu hake mei he kelekele, pea ki he kakai, pea ki he fanga manu, pea ki he ngaahi ngāue kotoa pē ʻoe nima.
12 Og Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og alle som var igjen av folket, hørte på Herrens, sin Guds røst og på profeten Haggais ord, fordi Herren deres Gud hadde sendt ham, og folket fryktet for Herren.
Pea ko Selupepeli ko e foha ʻo Sialiteli, mo Siosiua ko e foha ʻo Sosataki, ko e taulaʻeiki lahi, mo e toenga kotoa pē ʻoe kakai, naʻe talangofua ki he leʻo ʻo Sihova, ko honau ʻOtua, mo e ngaahi lea ʻa Hakeai ko e palōfita, ʻo hangē ko ia kuo fekauʻi ai ia ʻe Sihova, ko honau ʻOtua, pea naʻe manavahē ʻae kakai ʻi he ʻao ʻo Sihova.
13 Da sa Haggai, Herrens sendebud, i Herrens ærend til folket: Jeg er med eder, sier Herren.
Pea naʻe toki lea ʻa Hakeai ko e talafekau ʻa Sihova, ʻi he fekau ʻa Sihova ki he kakai, ʻo pehē, “ʻOku ou ʻiate kimoutolu, ʻoku pehē ʻe Sihova.”
14 Og Herren vakte slik iver hos Serubabel, Sealtiels sønn, stattholderen over Juda, og hos Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og hos hele det folk som var blitt igjen, at de kom og arbeidet på Herrens, sin Guds, hærskarenes Guds hus;
Pea naʻe ueʻi ʻe Sihova ʻae laumālie ʻo Selupepeli ko e foha ʻo Sialiteli, ko e pule ʻo Siuta, mo e laumālie ʻo Siosiua, ko e foha ʻo Sosataki, ko e taulaʻeiki lahi mo e laumālie he toenga kotoa pē ʻoe kakai; pea naʻa nau haʻu ʻo ngāue ʻi he fale ʻo Sihova ʻoe ngaahi kautau, ko honau ʻOtua,
15 det var på den fire og tyvende dag i måneden, i den sjette måned i kong Darius' annet år.
‌ʻI hono uofulu ma fā ʻoe ʻaho, ʻi hono ono ʻoe māhina, ʻi hono ua ʻoe taʻu ʻo Talaiasi ko e tuʻi.

< Haggai 1 >