2 Mosebok 20
1 Da talte Gud alle disse ord og sa:
And God spake all these words, saying,
2 Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.
I am Yhwh thy God, which have brought thee out of the land of Egypt, out of the house of bondage.
3 Du skal ikke ha andre guder foruten mig.
Thou shalt have no other gods before me.
4 Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.
Thou shalt not make unto thee any graven image, or any likeness of any thing that is in heaven above, or that is in the earth beneath, or that is in the water under the earth:
5 Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig,
Thou shalt not bow down thyself to them, nor serve them: for I Yhwh thy God am a jealous God, visiting the iniquity of the fathers upon the children unto the third and fourth generation of them that hate me;
6 og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.
And shewing mercy unto thousands of them that love me, and keep my commandments.
7 Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.
Thou shalt not take the name of Yhwh thy God in vain; for Yhwh will not hold him guiltless that taketh his name in vain.
8 Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!
Remember the sabbath day, to keep it holy.
9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.
Six days shalt thou labour, and do all thy work:
10 Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter.
But the seventh day is the sabbath of Yhwh thy God: in it thou shalt not do any work, thou, nor thy son, nor thy daughter, thy manservant, nor thy maidservant, nor thy cattle, nor thy stranger that is within thy gates:
11 For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.
For in six days Yhwh made heaven and earth, the sea, and all that in them is, and rested the seventh day: wherefore Yhwh blessed the sabbath day, and hallowed it.
12 Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig.
Honour thy father and thy mother: that thy days may be long upon the land which Yhwh thy God giveth thee.
13 Du skal ikke slå ihjel.
Thou shalt not kill.
14 Du skal ikke drive hor.
Thou shalt not commit adultery.
15 Du skal ikke stjele.
Thou shalt not steal.
16 Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.
Thou shalt not bear false witness against thy neighbour.
17 Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.
Thou shalt not covet thy neighbour’s house, thou shalt not covet thy neighbour’s wife, nor his manservant, nor his maidservant, nor his ox, nor his donkey, nor any thing that is thy neighbour’s.
18 Og alt folket så og hørte tordenen og luene og basunlyden og fjellet i røk; og da folket så og hørte dette, skalv de og holdt sig langt borte.
And all the people saw the thunderings, and the lightnings, and the noise of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they removed, and stood afar off.
19 Og de sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre; men la ikke Gud tale med oss, forat vi ikke skal dø!
And they said unto Moses, Speak thou with us, and we will hear: but let not God speak with us, lest we die.
20 Men Moses sa til folket: Frykt ikke! Gud er kommet for å prøve eder, og forat frykt for ham skal være over eder, så I ikke synder.
And Moses said unto the people, Fear not: for God is come to prove you, and that his fear may be before your faces, that ye sin not.
21 Så blev folket stående langt borte, og Moses gikk nær til mørket hvor Gud var.
And the people stood afar off, and Moses drew near unto the thick darkness where God was.
22 Og Herren sa til Moses: Så skal du si til Israels barn: I har sett hvorledes jeg talte til eder fra himmelen.
And Yhwh said unto Moses, Thus thou shalt say unto the children of Israel, Ye have seen that I have talked with you from heaven.
23 I skal ikke gjøre eder nogen gud ved siden av mig; guder av sølv eller guder av gull skal I ikke gjøre eder.
Ye shall not make with me gods of silver, neither shall ye make unto you gods of gold.
24 Et alter av jord skal du gjøre mig, og på det skal du ofre dine brennoffer og dine takkoffer, ditt småfe og ditt storfe; på ethvert sted hvor jeg lar mitt navn ihukomme, vil jeg komme til dig og velsigne dig.
An altar of earth thou shalt make unto me, and shalt sacrifice thereon thy burnt offerings, and thy peace offerings, thy sheep, and thine oxen: in all places where I record my name I will come unto thee, and I will bless thee.
25 Men dersom du vil gjøre mig et alter av sten, da skal du ikke bygge det av huggen sten; for bruker du ditt huggjern på stenene, da vanhelliger du dem.
And if thou wilt make me an altar of stone, thou shalt not build it of hewn stone: for if thou lift up thy tool upon it, thou hast polluted it.
26 Og du skal ikke gå op til mitt alter på trapper, forat ikke din blusel skal blottes over det.
Neither shalt thou go up by steps unto mine altar, that thy nakedness be not discovered thereon.
