5 Mosebok 12

1 Dette er de bud og de lover I skal akte på å leve efter i det land som Herren, dine fedres Gud, har gitt dig til eie, alle de dager I lever på jorden:

“Ko eni ʻae ngaahi tuʻutuʻuni mo e ngaahi fakamaau, ʻaia ke mou tokanga ki ai ʻo fai ʻi he fonua, ʻaia ʻoku foaki kiate koe ke maʻu ia ʻe Sihova ko e ʻOtua ʻa hoʻomou ngaahi tamai, ʻi he ʻaho kotoa pē ʻoku mou moʻui ʻi he funga ʻo māmani.

2 I skal ødelegge alle de steder hvor hedningene som I skal drive bort, har dyrket sine guder, på de høie fjell og på haugene og under hvert grønt tre;

Ke mou fakaʻauha ʻaupito ʻae potu kotoa pē, ʻaia naʻe tauhi ʻi ai honau ngaahi ʻotua ʻe he ngaahi puleʻanga te mou ikuna, ʻi he ngaahi moʻunga, pea ki he ngaahi tafungofunga, pea ʻi he lolo ʻakau mata kotoa pē:

3 I skal rive ned deres altere og slå deres billedstøtter sønder, og deres Astarte-billeder skal I brenne op med ild, og de utskårne billeder av deres guder skal I hugge i stykker og utslette deres navn fra det sted hvor de stod.

Pea ke mou holoki hifo honau ngaahi feilaulauʻanga, pea fesiʻi honau ngaahi pou, pea tutu honau ngaahi vaotapu ʻaki ʻae afi; pea ke mou tā hifo honau ngaahi meʻa fakatātā ki honau ngaahi ʻotua, pea fakaʻauha honau ngaahi hingoa mei he potu ko ia.

4 I skal ikke gjøre som de når I dyrker Herren eders Gud,

‌ʻE ʻikai te mou fai pehē kia Sihova ko homou ʻOtua.

5 men til det sted Herren eders Gud utvelger av alle eders stammer for å la sitt navn bo der, dit skal I søke, og dit skal du komme.

Ka ko e potu ko ia ʻaia ʻe fili ʻe Sihova ko homou ʻOtua mei homou ngaahi faʻahinga kotoa pē ke ʻai ki ai hono huafa, ʻio, ke mou kumi ki hono ʻafioʻanga, pea ke mou hoko atu ki ai:

6 Og dit skal I føre eders brennoffer og eders slaktoffer og eders tiender og eders henders gaver og eders lovede offer og eders frivillige offer og det førstefødte av eders storfe og av eders småfe,

Pea te mou fetuku ki ai ʻa hoʻomou ngaahi feilaulau tutu, mo hoʻomou ngaahi feilaulau, mo hoʻomou tukuhau, mo e feilaulau hiki hake ʻa homou nima, mo hoʻomou ngaahi fuakava, mo hoʻomou meʻa ʻatu ʻi he loto ʻofa, mo e ʻuluaki fānau ʻa hoʻomou fanga manu lalahi mo hoʻomou fanga manu siʻi.

7 og der skal I ete for Herrens, eders Guds åsyn og glede eder med eders husfolk over alt det I har vunnet ved eders arbeid, alt det Herren din Gud har velsignet dig med.

Pea ke mou kai ʻi ai ʻi he ʻao ʻo Sihova ko homou ʻOtua, pea mou fiefia ʻi he meʻa kotoa pē ʻoku mou mafao atu homou nima ki ai, ʻakimoutolu mo homou kau nofoʻanga, ʻaia kuo tāpuaki ʻaki koe ʻe Sihova ko ho ʻOtua.

8 I skal ikke gjøre således som vi gjør her idag, enhver det som tykkes ham å være rett;

‌ʻE ʻikai te mou fai ʻo fakatatau ki he meʻa kotoa pē ʻoku tau fai ʻi heni he ʻaho ni, ʻae tangata kotoa pē ʻaia ʻoku totonu ʻi hono ʻao ʻoʻona.

9 for I er ennu ikke kommet inn til den hvile og den arv Herren din Gud gir dig.

He ʻoku teʻeki ai hoko ʻakimoutolu ki he mālōlōʻanga, pea ki he tofiʻa, ʻaia ʻoku foaki ʻe Sihova ko homou ʻOtua kiate kimoutolu.

10 Men når I er gått over Jordan og bor i det land Herren eders Gud gir eder til arv, og han har gitt eder ro for alle eders fiender rundt om, så I bor trygt,

Ka ʻi hoʻomou ʻalu atu ki he kauvai ʻe taha ʻo Sioatani, pea nofo ʻi he fonua ʻaia ʻoku foaki ʻe Sihova ko homou ʻOtua ke mou maʻu, pea ʻi heʻene tuku kiate kimoutolu ʻae mālōlō mei homou ngaahi fili kotoa pē ʻoku takatakai ʻiate kimoutolu, koeʻuhi ke mou nofo fiemālie pē;

11 da skal det sted som Herren eders Gud utvelger for å la sitt navn bo der, være det eneste sted hvorhen I skal føre alt det jeg byder eder: eders brennoffere og eders slaktoffere, eders tiender og eders henders gaver og alle eders utvalgte offer som I lover Herren.

‌ʻE toki ʻi ai ha potu ʻaia ʻe fili ʻe Sihova ko ho ʻOtua ke pule ke nofo ki ai hono huafa; te mou fetuku ki ai ʻaia kotoa pē ʻoku ou fekau kiate kimoutolu, ko hoʻomou ngaahi feilaulau tutu, mo hoʻomou ngaahi feilaulau, ʻa hoʻomou ngaahi tukuhau, mo e feilaulau hiki hake ʻa homou nima, mo hoʻomou ngaahi fuakava ʻaia ʻoku mou fuakava ai kia Sihova:

12 Og I skal være glade for Herrens, eders Guds åsyn, I og eders sønner og eders døtre og eders tjenere og eders tjenestepiker og levitten som bor hos eder; for han har ingen del eller arv med eder.

Pea te mou fiefia ʻi he ʻao ʻo Sihova ko homou ʻOtua, ʻakimoutolu mo homou ngaahi foha, mo homou ngaahi ʻofefine, mo hoʻomou kau tamaioʻeiki, mo homou kau nofoʻanga, pea mo e kau Livai ʻaia ʻoku ʻi homou ngaahi lotoʻā; he koeʻuhi ʻoku ʻikai hano tufakanga pe tofiʻa ʻiate kimoutolu.

13 Vogt dig at du ikke ofrer dine brennoffer på noget sted som du selv utser dig!

Vakai lelei kiate koe ke ʻoua naʻa ke ʻatu hoʻo feilaulau tutu ʻi he potu kotoa pē ʻoku ke mamata ki ai.

14 Men på det sted som Herren utvelger i en av dine stammer, der skal du ofre dine brennoffer, og der skal du gjøre alt det jeg byder dig.

Ka ko e potu ko ia ʻaia ʻe fili ʻe Sihova ʻi homou faʻahinga ʻe taha, ke ke ʻatu ʻi ai ʻa hoʻo ngaahi feilaulau tutu, pea ke fai ʻi ai ʻaia kotoa pē ʻoku ou fekau kiate koe.

15 Men ellers kan du efter ditt hjertes lyst slakte og ete kjøtt rundt om i alle dine byer, efter som Herren din Gud gir dig sin velsignelse; den urene så vel som den rene kan ete av det som om det var et rådyr eller en hjort.

Ka neongo ia te ke tāmateʻi mo kai kakano ʻi ho ngaahi matapā kotoa pē, ʻaia kotoa pē ʻoku ke holi ki ai, ʻo fakatatau ki he tāpuaki ʻa Sihova ko ho ʻOtua ʻaia kuo ne tuku kiate koe; ko e taʻemaʻa mo e maʻa kenau ʻai mei ai, ʻi he ʻanitelope mo haʻate.

16 Men blodet må I ikke ete; I skal helle det ut på jorden likesom vann.

Kaeʻoua ʻaupito naʻa mou kai ʻae toto; ka mou lilingi ia ki he kelekele ʻo hangē ko e vai.

17 Hjemme i dine byer må du ikke ete tienden av ditt korn eller av din most eller av din olje, heller ikke det førstefødte av ditt storfe eller av ditt småfe, heller ikke noget av dine lovede offer eller dine frivillige offer eller din hånds gaver.

“ʻE ʻikai ngofua ke ke kai ʻi ho lotoʻā hono hongofulu ʻoe vahe ʻo hoʻo uite, pe ʻo hoʻo uaine, pe ʻo hoʻo lolo, pe ko e ʻuluaki ʻuhiki ʻo hoʻo fanga manu lalahi pe ko e fanga manu siʻi, pe ko ha meʻa ʻi hoʻo fuakava ʻaia kuo ke fuakava ki ai, pe ko hoʻo feilaulau loto lelei, pe ko e feilaulau hiki hake ʻa ho nima:

18 Men for Herrens, din Guds åsyn skal du ete det på det sted Herren din Gud utvelger, du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten som bor hos dig; og du skal glede dig for Herrens, din Guds åsyn over alt det du har vunnet ved ditt arbeid.

Ka te ke kai ia ʻi he ʻao ʻo Sihova ko ho ʻOtua ʻi he potu ʻaia ʻoku fili ʻe Sihova ko ho ʻOtua, ʻe koe, mo ho foha, mo ho ʻofefine, mo hoʻo tamaioʻeiki, mo hoʻo kaunanga, mo e Livai ʻaia ʻoku ʻi ho lotoʻā: pea te ke fiefia koe ʻi he ʻao ʻo Sihova ko ho ʻOtua ʻi he ngaahi meʻa kotoa pē ʻoku ke ʻai ho nima ki ai.

19 Vokt dig at du ikke glemmer levitten, så lenge du lever i ditt land!

Ke ke vakai kiate koe ke ʻoua naʻa ke liʻaki ʻae kau Livai ʻi he ngaahi ʻaho kotoa pē ʻoku ke moʻui ai ʻi he māmani.

20 Når Herren din Gud utvider dine landemerker, således som han har tilsagt dig, og du sier: Jeg vilde gjerne ete kjøtt, fordi du har lyst til å ete kjøtt, da kan du ete kjøtt efter ditt hjertes lyst.

“ʻOka fakalahi ʻe Sihova ko ho ʻOtua ʻa ho fonua, ʻo hangē ko ia kuo ne talaʻofa kiate koe, pea ke lau, ʻo pehē, Te u kai kakano, ko e meʻa ʻi hoʻo holi ke kai kakano; ʻe lelei pe hoʻo kai kakano, ʻaia ʻoku ke holi ki ai.

21 Hvis du har lang vei til det sted Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der, da kan du gjøre som jeg har befalt dig, og slakte av ditt storfe og av ditt småfe, som Herren har gitt dig, og du kan ete det hjemme i dine byer efter ditt hjertes lyst.

Kapau ʻoku mamaʻo ʻiate koe ʻae potu ʻaia kuo fili ʻe Sihova ko ho ʻOtua ke ʻai ki ai hono huafa, te ke toki tāmateʻi mei hoʻo fanga manu lalahi, pea mo hoʻo fanga manu siʻi, ʻaia kuo tuku kiate koe ʻe Sihova, ʻo hangē ko ia kuo u fekau kiate koe, pea te ke kai ʻi ho ngaahi matapā ʻaia kotoa pē ʻoku ke holi ki ai.

22 Men du skal ete det som en eter et rådyr eller en hjort; både den urene og den rene kan ete det.

‌ʻO hangē ko e kai ʻae ʻanitelope mo e haʻate, ʻe pehē pe hoʻo kai ʻena: ʻe fakatou kai ʻae taʻemaʻa mo e maʻa mei ai.

23 Hold bare fast ved at du ikke eter blodet! For blodet er sjelen, og du skal ikke ete sjelen sammen med kjøttet.

Ka ke vakai ke ʻoua ʻaupito naʻa ke kai toto: he ko e toto ko e moʻui; pea ʻoku ʻikai ngofua haʻo kai ʻae moʻuiʻanga fakataha mo e kanomate.

24 Du skal ikke ete det; du skal helle det ut på jorden likesom vann.

‌ʻOua naʻa ke kai ia, ka ke lilingi ia ki he kelekele ʻo hangē ko e vai.

25 Et det ikke, så skal det gå dig vel og dine barn efter dig, når du gjør det som er rett i Herrens øine.

‌ʻOua naʻa ke kai ia; koeʻuhi ke hoko ai ʻae lelei kiate koe, pea ki hoʻo fānau kimui ʻiate koe, ʻoka ke ka fai ʻaia ʻoku totonu ʻi he ʻao ʻo Sihova.

26 Men de hellige gaver som du vil gi, og dine lovede offer skal du ta og føre med dig til det sted som Herren utvelger.

Ka ko hoʻo ngaahi meʻa māʻoniʻoni ʻaia ʻoku ke maʻu, mo hoʻo meʻa kuo ke fuakava ʻaki, ke ke toʻo ʻo ʻave ia ki he potu ʻaia kuo fili ʻe Sihova:

27 Og du skal ofre dine brennoffer, både kjøttet og blodet, på Herrens, din Guds alter; og av dine slaktoffer skal blodet helles ut på Herrens, din Guds alter, men kjøttet kan du ete.

Pea ke ʻatu hoʻo ngaahi feilaulau tutu, ko e kakano mo hono toto, ki he feilaulauʻanga ʻo Sihova ko ho ʻOtua: pea ko e toto ʻo hoʻo ngaahi feilaulau ʻe lilingi ia ki he funga ʻoe feilaulauʻanga ʻo Sihova ko ho ʻOtua, pea te ke kai ʻe koe hono kakano.

28 Akt vel på å lyde alle disse bud som jeg gir dig, forat det må gå dig vel og dine barn efter dig til evig tid, når du gjør det som godt og rett er i Herrens, din Guds øine.

Ke ke vakai mo tokanga ki he ngaahi lea ni ʻaia ʻoku ou fekau kiate koe, Koeʻuhi ke hoko ai ʻae lelei kiate koe, pea ki hoʻo ngaahi fānau kimui ʻiate koe ʻo taʻengata, ʻoka ke ka fai ʻaia ʻoku lelei mo totonu ʻi he ʻao ʻo Sihova ko ho ʻOtua.

29 Når Herren din Gud har utryddet folkene for dig der hvor du nu kommer for å drive dem bort, og du har drevet dem bort og bor i deres land,

“ʻOka motuhi mei ho ʻao ʻe Sihova ko ho ʻOtua ʻae ngaahi puleʻanga, ʻaia ʻoku ke ʻalu ki ai ke maʻu ʻakinautolu, pea kuo ke hoko ʻo fetongi ʻakinautolu, ʻo nofo ʻi honau fonua;

30 da vokt dig at du ikke lar dig dåre og følger i deres spor, efterat de er utryddet for dig, og at du ikke spør efter deres guder og sier: Hvorledes tjente disse folk sine guder? Således vil også jeg gjøre.

Ke ke vakai kiate koe telia naʻa kākāʻia koe ʻi hoʻo angimui kiate kinautolu, ʻoka hili hono fakaʻauha ʻakinautolu mei ho ʻao, pea ʻoua naʻa ke fehuʻi koe ki honau ngaahi ʻotua, ʻo pehē, naʻe fēfē hono tauhi ʻe he ngaahi puleʻanga ni ki honau ngaahi ʻotua? He ʻe pehē pē ʻeku fai.

31 Du skal ikke gjøre som de når du dyrker Herren din Gud; for alt det som er en vederstyggelighet for Herren, og som han hater, det gjør de for sine guder; endog sine sønner og sine døtre brenner de i ilden til ære for sine guder.

‌ʻOua naʻa ke fai pehē kia Sihova ko ho ʻOtua: he ko e meʻa kovi kotoa pē kia Sihova, ʻaia ʻoku fehiʻa ia ki ai, kuo ʻosi ʻenau fai ki honau ngaahi ʻotua; he ko honau ngaahi foha mo honau ngaahi ʻofefine kuo nau tutu ʻi he afi ki honau ngaahi ʻotua.

32 Alt det jeg byder eder, skal I akte vel på å gjøre; du skal ikke legge noget til og ikke ta noget fra.

“Ko e meʻa kotoa pē ʻoku ou fekau kiate kimoutolu, mou tokanga ki ai ʻo fai, ʻoua naʻa ke fakalahi ia, pē fakasiʻisiʻi ki ai.