Apostlenes-gjerninge 8
1 Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene.
And at that time there was a great persecution against the church that was in Jerusalem; and they were all dispersed throughout the regions of Judea and Samaria, except the apostles.
2 Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.
But devout men carried Stephen to his burial, and made great lamentation over him.
3 Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.
But Saul attempted to destroy the church; entering every house, and dragging men and women, he delivered them up to prison.
4 De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord.
Then they that were dispersed went everywhere preaching the word.
5 Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.
And Philip went down to the city of Samaria, and preached the Christ to them.
6 Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.
And the multitudes with one mind gave heed to the things which were spoken by Philip, when they heard, and saw the signs which he did.
7 For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet.
For unclean spirits, crying with a loud voice, came out of many that were possessed with them, and many paralytics and lame persons were cured.
8 Og det blev stor glede der i byen.
And there was great joy in that city.
9 Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor;
But there was a certain man, named Simon, who had, before this time, been practicing magic in the city, and astonishing the people of Samaria, saying that he was some great one;
10 ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store.
to whom they all gave heed, from the least to the greatest, saying: This man is the great power of God.
11 Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster.
And they gave heed to him because he had, for a long time, astonished them with his magic arts.
12 Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner.
But when they believed Philip, who preached the good news concerning the kingdom of God and the name of Jesus Christ, they were immersed, both men and women.
13 Og Simon tok ved troen han også, og da han var blitt døpt, holdt han sig nær til Filip, og da han så de kraftige gjerninger og tegn som blev gjort, blev han ute av sig selv av forundring.
And Simon himself also believed; and after he was immersed, he continued with Philip; and, seeing the mighty deeds and the signs which were done, he was astonished.
14 Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem;
Now when the apostles, who were in Jerusalem, heard that Samaria had received the word of God, they sent to them Peter and John;
15 disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd;
who, when they had gone down, prayed for them, that they might receive the Holy Spirit.
16 for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn.
For he had not yet fallen on any of them; only they had been immersed into the name of the Lord Jesus.
17 De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd.
Then they laid their hands on them, and they received the Holy Spirit.
18 Men da Simon så at Ånden blev gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:
And when Simon saw that the Holy Spirit was given through the laying on of the hands of the apostles, he offered them money,
19 Gi også mig denne makt at den som jeg legger mine hender på, må få den Hellige Ånd!
saying: Give me, also, this authority, that whoever I shall lay my hands on, may receive the Holy Spirit.
20 Men Peter sa til ham: Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
But Peter said to him: Your money perish with you, because you thought that the gift of God might be purchased with money.
21 Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
You have neither part nor share in this matter; for your heart is not right in the sight of God.
22 Omvend dig derfor fra denne din ondskap, og bed Herren om måskje ditt hjertes tanke måtte forlates dig!
Repent, therefore, of this your wickedness, and pray God, if perhaps the purpose of your heart may be forgiven you.
23 For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd.
For I perceive that you are in the gall of bitterness, and in the bond of iniquity.
24 Da svarte Simon: Bed I for mig til Herren, forat ikke noget av det I har sagt, skal komme over mig!
But Simon answered and said: Pray you both to the Lord for me, that none of the things which you have spoken come upon me.
25 Efterat de nu hadde vidnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer.
Then, when they had given their testimony, and preached the word of the Lord, they returned to Jerusalem, and preached the gospel in many villages of the Samaritans.
26 Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde.
And an angel of the Lord spoke to Philip, saying: Arise, and go toward the south, to the road that leads from Jerusalem to Gaza; this is desert.
27 Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede,
And he arose and went. And behold, a man of Ethiopia, a eunuch of great authority under Candace, the queen of the Ethiopians, who had charge of all her treasure, and had come to Jerusalem to worship,
28 og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias.
was returning, and, sitting in his chariot, read the prophet Isaiah.
29 Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den!
And the Spirit said to Philip: Go forward and join yourself to this chariot.
30 Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser?
And Philip ran forward, and heard him reading the prophet Isaiah; and he said: Do you understand what you are reading?
31 Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham.
He answered: How can I, unless some one instruct me? And he invited Philip to come up and sit with him.
32 Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn;
The passage of the scripture which he was reading, was this: As a sheep for the slaughter was he led; and as a lamb before his shearer is dumb, so opened he not his mouth
33 i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden.
in his humiliation. The sentence against him was taken away; but who shall describe the men of his generation? For his life was taken from the earth.
34 Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen?
And the eunuch answered Philip, and said: I pray you, of whom speaks the prophet this? Of himself, or of some other man?
35 Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus.
And Philip opened his mouth, and began at the same scripture, and preached to him Jesus.
36 Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt?
And as they went along the road, they came to some water; and the eunuch said: See, here is water; what hinders me from being immersed?
37 Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
38 Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.
And he commanded the chariot to stand still; and they both went down into the water, both Philip and the eunuch, and he immersed him.
39 Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede.
And when they came up out of the water, the Spirit of the Lord caught away Philip; and the eunuch saw him no more, for he went on his way rejoicing.
40 Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.
But Philip was found at Azotus, and, passing through, he preached the gospel in all the cities, till he came to Cæsarea
