2 Krønikebok 7

1 Da Salomo hadde endt sin bønn, falt det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofferne, og Herrens herlighet fylte huset.

Pea ko eni ʻi heʻene fakaʻosi ʻe Solomone ʻae lotu, naʻe hoko hifo ʻae afi mei he langi, pea ne keina ʻo ʻosi ʻae feilaulau tutu pea mo e ngaahi feilaulau: pea naʻe fakafonu ʻae fale ʻe he nāunau ʻo Sihova.

2 Og prestene kunde ikke gå inn i Herrens hus; for Herrens herlighet fylte Herrens hus.

Pea naʻe ʻikai faʻa hū ange ʻae kau taulaʻeiki ki he loto fale ʻo Sihova, koeʻuhi kuo fakafonu ʻae fale ʻo Sihova ʻaki ʻae nāunau ʻo Sihova.

3 Alle Israels barn så hvorledes ilden falt ned, og Herrens herlighet kom over huset; da kastet de sig ned på gulvet med ansiktet mot jorden og tilbad og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer evindelig.

Pea ʻi he sio ʻae fānau kotoa pē ʻa ʻIsileli ki heʻene ʻalu hifo ʻae afi, pea ki he nāunau ʻo Sihova ʻi he fale, naʻa nau punou hifo mo honau mata ki he kelekele ki he funga faliki maka, mo [nau ]hū, mo fakafetaʻi kia Sihova, [ʻo pehē], He ʻoku angalelei ia: pea ʻoku taʻengata ʻa ʻene ʻaloʻofa.

4 Og kongen og alt folket ofret slaktoffer for Herrens åsyn.

Pea hili ia naʻe ʻatu ai ʻe he tuʻi pea mo e kakai fulipē ʻae ngaahi feilaulau ʻi he ʻao ʻo Sihova.

5 To og tyve tusen stykker storfe og hundre og tyve tusen stykker småfe var det slaktoffer som kong Salomo bar frem. Således var det kongen og alt folket innvidde Guds hus.

Pea naʻe ʻatu ʻe Solomone ha feilaulau, ko e fanga pulu ʻe ua mano mo e ua afe, mo e fanga sipi ʻe taha kilu mo e ua mano: pea pehē, naʻe fakatapui ʻae fale ʻoe ʻOtua ʻe he tuʻi pea mo e kakai kotoa pē.

6 Og prestene stod på sine poster, og levittene stod med Herrens musikkinstrumenter, som kong David hadde latt gjøre til å prise Herren med, fordi hans miskunnhet varer evindelig; for David lot dem utføre lovsangen. Men prestene stilte sig midt imot dem og blåste i trompeter, mens hele Israel stod.

Pea naʻe fai ʻe he kau taulaʻeiki ki heʻenau ngaahi ngāue: ko e kau Livai foki mo e ngaahi meʻa fasi hiva kia Sihova, ʻaia naʻe ngaohi ʻe Tevita ke hiva ʻaki kia Sihova, koeʻuhi ko e taʻengata ʻa ʻene ʻaloʻofa, ʻi heʻene fai fakafetaʻi ʻe Tevita ʻi heʻenau ngāue: pea naʻe fakaongo ʻe he kau taulaʻeiki ʻae ngaahi meʻalea ʻi honau ʻao, pea naʻe tutuʻu ʻa ʻIsileli kātoa ki ʻolunga.

7 Og Salomo helliget den midterste del av forgården som var foran Herrens hus; for der ofret han brennofferne og fettstykkene av takkofferne, fordi kobberalteret som Salomo hadde gjort, ikke kunde rumme brennofferet og matofferet og fettstykkene.

Pea naʻe fakatapui foki ʻe Solomone ʻae potu ki loto ʻoe lotoʻā ʻaia naʻe ʻi he ʻao ʻoe fale ʻo Sihova: he naʻa ne ʻatu ʻi he potu ko ia ʻae ngaahi feilaulau tutu, mo e ngako ʻoe ngaahi feilaulau fakamelino, he koeʻuhi naʻe ʻikai faʻa hao ʻi he feilaulauʻanga palasa ʻaia naʻe ngaohi ʻe Solomone, ʻae ngaahi feilaulau tutu, mo e ngaahi feilaulau meʻakai, pea mo e ngako.

8 I syv dager feiret Salomo dengang festen, og hele Israel med ham, en stor mengde folk som var kommet sammen like fra Hamatveien og til Egyptens bekk.

Pea ʻi he kuonga foki ko ia naʻe fai ʻae kātoanga ʻe Solomone ʻi he ʻaho ʻe fitu, pea naʻe fakataha ʻa ʻIsileli kātoa mo ia, ko e fuʻu fakataha lahi, mei he hūʻanga ki Hamati ʻo aʻu ki he vaitafe ʻo ʻIsipite.

9 Og på den åttende dag holdt de en festforsamling; for alterets innvielse feiret de i syv dager og festen i syv dager.

Pea ʻi hono valu ʻoe ʻaho naʻa nau fai ʻae fakataha molumalu: he naʻa nau fai ʻae fakatapui ʻoe feilaulauʻanga ʻi he ʻaho ʻe fitu, pea mo e kātoanga ʻi he ʻaho ʻe fitu.

10 På den tre og tyvende dag i den syvende måned lot han folket fare hjem igjen, glade og vel til mote over det gode Herren hadde gjort mot David og Salomo og mot sitt folk Israel.

Pea ʻi hono uofulu ma tolu ʻoe ʻaho ʻi hono fitu ʻoe māhina naʻa ne fekau ke ʻalu ʻae kakai ki honau ngaahi fale, ʻi he fiefia mo e nekeneka ʻi loto koeʻuhi ko e angalelei naʻe fakahā ʻe Sihova kia Tevita, pea kia Solomone, pea ki hono kakai ʻIsileli.

11 Salomo var nu ferdig med å bygge Herrens hus og kongens hus; og alt det han hadde hatt i sinne å gjøre i Herrens hus og i sitt eget hus, hadde han lykkelig utført.

Naʻe pehē ʻae fakaʻosi ʻe Solomone ʻae fale ʻo Sihova, pea mo e fale ʻoe tuʻi: pea ko e meʻa kotoa pē naʻe fakakaukau ki ai ʻa Solomone ʻi hono loto ke fai ʻi he fale ʻo Sihova, pea ʻi hono fale ʻoʻona, naʻa ne fai monitonu pe ia.

12 Da åpenbarte Herren sig for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og utvalgt dette sted til et offersted for mig.

Pea naʻe hā mai ʻa Sihova kia Solomone ʻi he pō, mo ne pehē kiate ia, “Kuo u fanongo ki hoʻo lotu, pea kuo u fili ʻae potu ni moʻoku ko e fale ke fai ai ʻae feilaulau.

13 Når jeg lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og når jeg byder gresshopper å fortære landet, og når jeg sender pest iblandt mitt folk,

Kapau te u tāpuni ʻae langi ke ʻoua naʻa ai ha ʻuha ʻe tō, pea kapau te u fekauʻi ʻae fanga heʻe maumau ke keina ʻae fonua, pea kapau te u tuku ʻae mahaki fakaʻauha ki he lotolotonga ʻo hoku kakai:

14 og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker sig og beder og søker mitt åsyn og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen og forlate deres synd og læge deres land.

Pea kapau ʻe fakavaivai mai ʻa hoku kakai ʻoku ui ʻaki ʻa hoku huafa, pea nau lotu, mo nau kumi ki hoku fofonga, pea nau tafoki mei honau ngaahi hala kovi: pehē, te u toki fanongo mei he langi, pea te u fakamolemole ʻenau angahala, pea te u fakamoʻui ʻa honau fonua.

15 Nu skal mine øine være oplatt og mine ører merke på den bønn som bedes på dette sted.

Ko eni, ʻe ʻā ʻa hoku mata, pea ʻe tokanga ʻa hoku telinga ki he lotu ʻe fai ʻi he potu ni.

16 Og nu har jeg utvalgt og helliget dette hus, forat mitt navn skal bo der til evig tid, og mine øine og mitt hjerte skal være der alle dager.

He ko eni, kuo u fili mo fakatapui ʻae fale ni, koeʻuhi ke ʻi ai ʻa hoku hingoa ʻo taʻengata: pea ʻe ʻi ai ʻa hoku mata mo hoku loto maʻuaipē.

17 Hvis du nu vandrer for mitt åsyn, som din far David gjorde, så du gjør alt det jeg har befalt dig, og holder mine bud og mine lover,

Pea koeʻuhi ko koe, kapau te ke ʻalu ʻi hoku ʻao, ʻo hangē ko e ʻalu ʻa Tevita ko hoʻo tamai, pea ke fai ʻae meʻa kotoa pē kuo u fekau kiate koe, pea ke tokanga ki heʻeku ngaahi fono mo ʻeku ngaahi fakamaau:

18 så vil jeg trygge din kongetrone efter den pakt jeg gjorde med din far David da jeg sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt til å råde over Israel.

Pehē, te u toki fokotuʻumaʻu ʻae nofoʻa fakatuʻi ʻo ho puleʻanga, ʻo hangē ko ʻeku fuakava naʻe fai mo Tevita ko hoʻo tamai, ʻo pehē, ʻE ʻikai te ke masiva ʻi ha tangata ke pule ʻi ʻIsileli.

19 Men hvis I vender eder bort og forlater de lover og bud som jeg har forelagt eder, og gir eder til å tjene andre guder og tilbede dem,

Pea kapau te mou tafoki atu, mo liʻaki ʻa ʻeku ngaahi fono mo ʻeku ngaahi fekau, ʻaia kuo u tuku ʻi homou ʻao, pea mou ʻalu mo tauhi ki he ngaahi ʻotua kehe, mo lotu ki ai:

20 så vil jeg rykke dem op av mitt land, som jeg har gitt dem, og dette hus som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt åsyn og gjøre det til et ordsprog og til en spott blandt alle folk.

Pehē, te u toki taʻaki hake ʻakinautolu mei honau aka ʻo lī ʻakinautolu mei hoku fonua, ʻaia kuo u foaki kiate kinautolu: pea ko e fale ni, ʻaia kuo u fakatapui ki hoku huafa, te u liʻaki ia mei hoku ʻao, pea te u ngaohi ia ko e lea fakatātā mo e manukiʻanga ʻi he ngaahi puleʻanga kotoa pē.

21 Og hver den som går forbi dette hus, som har vært så ophøiet, skal forferdes, og når nogen da spør: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land og dette hus?

Pea ko e fale ni, ʻoku māʻolunga ni, ʻe hoko ko e ofoʻanga kiate ia kotoa pē ʻe ʻalu ofi ki ai: ko ia te ne pehē ai, ‘Ko e hā kuo fai pehē ai ʻe Sihova ki he fonua ni, pea ki he fale ni?’

22 da skal de svare: Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av Egyptens land, og holdt sig til andre guder og tilbad dem og dyrket dem; derfor har han ført all denne ulykke over dem.

Pea ʻe tali ʻo pehēange, ‘Koeʻuhi naʻa nau siʻaki ʻa Sihova ko e ʻOtua ʻo ʻenau ngaahi tamai, ʻaia naʻa ne ʻomi ʻakinautolu mei he fonua ko ʻIsipite, mo nau puke ki he ngaahi ʻotua kehe, mo lotu ki ai, mo tauhi kiate kinautolu: ko ia ia kuo ne ʻomi ʻe ia ʻae kovi ni kotoa pē kiate kinautolu.’”