Lukas 19
1 Jesus kom litt etter inn i Jeriko og gikk gjennom byen.
And he entered, and passed through Jericho.
2 Der bodde det en mann som het Sakkeus. Han var sjef for tollerne ved den romerske tollstasjonen, og en svært rik mann.
And, behold, there was a man called Zacchæus, who was a chief publican; and he was rich.
3 Sakkeus ville gjerne få et glimt av Jesus, men han var for kort til å se over folkemassen.
And he sought to see Jesus, who he was, and was not able on account of the multitude, because he was of small stature.
4 Derfor sprang han i forveien og klatret opp i et morbærtre nær veien for å kunne se Jesus bedre.
And he ran before, and climbed up a sycamore-tree, that he might see him, for he was about to pass that way.
5 Da Jesus etter en stund kom fram til treet, så han opp mot Sakkeus og ropte:”Sakkeus! Skynd deg ned, i dag vil jeg bli bedt med hjem til deg!”
And when Jesus came to the place, he looked up and saw him, and said to him: Zacchæus, make haste and come down, for I must spend this day at your house.
6 Da skyndte Sakkeus seg ned og overlykkelig tok han imot Jesus.
And he made haste and came down, and received him joyfully.
7 Dette irriterte folket, og de mumlet forarget:”Hvorfor skal han gå hjem til en slik ond og uærlig mann?”
And when they saw it, they all murmured, saying: He has gone to be guest with a man that is a sinner.
8 Men Sakkeus sto fram og forklarte for Jesus:”Herre, jeg skal gi halvdelen av det jeg eier til de fattige. Og om jeg har presset for mye toll av noen, skal jeg betale det tilbake med fire ganger så mye!”
And Zacchæus stood, and said to the Lord: Behold, Lord, the half of my goods I give to the poor; and if I have taken from any one by false accusation, I restore him fourfold.
9 Jesus sa til ham:”I dag har frelsen kommet til deg og din familie, og du har blitt et ekte barn av Abraham.
And Jesus said to him: To-day has salvation come to this house, since he also is a son of Abraham.
10 For jeg, Menneskesønnen, har kommet for å lete opp og frelse det som var fortapt.”
For the Son of man has come to seek and to save that which was lost.
11 De som sto rundt, lyttet nøye på det Jesus sa. Etter som de nå var ganske nær Jerusalem, passet han på å korrigere misforståelsen som var utbredd i folket, om at han skulle begynne å regjere som konge så snart han kom til Jerusalem. Han fortalte et nytt bilde for dem:
And as they heard these things, he also spoke a parable, because he was near Jerusalem, and they thought that the kingdom of God would immediately appear.
12 ”En mann av kongelig slekt ga seg av sted på en lang reise for å bli kronet til konge og etterpå vende tilbake.
He said, therefore: A certain nobleman went into a distant country to receive for himself a kingdom, and to return.
13 Før han reiste, kalte han til seg ti av tjenerne sine og betrodde hver av dem en sum penger som de skulle forvalte. Han sa:’Dere skal satse disse pengene på noe som gir meg inntekter. Jeg er snart tilbake.’
And he called his ten servants, and gave them ten pounds, and said to them, Engage in trade till I come.
14 Men landsmennene hans hatet ham, og i protest sendte de en delegasjon etter ham for å fortelle at de ikke ville ha han til konge.
But his citizens hated him, and sent an embassy after him, saying, We will not have this man to reign over us.
15 Til tross for motstanden ble han noe seinere kronet til konge og kom tilbake til landet sitt. Da kalte han til seg de ti tjenere som han hadde gitt pengene og ville ha greie på hvor mye de hadde tjent på sine forretninger.
And it came to pass, that, when he had returned, having received the kingdom, he commanded those servants to be called, to whom he had given the money, that he might know what each had gained by trading.
16 Den første mannen kom og rapporterte om en enorm fortjeneste.’Herre, de pengene jeg fikk å forvalte, har tidoblet’ seg, sa han.
And the first came and said: Lord, your pound has gained ten pounds.
17 ’Bra!’, utbrøt kongen.’Du er en pålitelig tjener. Du har vist at du kan ta ansvar for lite. Derfor vil du nå få ansvaret over ti byer.’
And he said to him: Well done, good servant; because you have been faithful in a very little, have authority over ten cities.
18 Neste mann kunne også gi rapport om fortjeneste, fem ganger så stor som den opprinnelige summen.
And the second came and said: Lord, your pound has gained five pounds.
19 Da sa herren hans til ham:’Du skal få ansvar over fem byer.’
And he said to him also: And be you over five cities.
20 Men en av tjenerne leverte bare tilbake den summen han hadde fått fra begynnelsen, og forklarte:’Jeg har oppbevart pengene uten å ta noen risiko, innpakket i et stykke tøy.
And another came and said: Lord, behold your pound, which I have kept laid away in a napkin.
21 Jeg var redd for deg, herre, etter som du er en streng mann som tar ut det som ikke er ditt og som høster det du ikke har sådd.’
For I was afraid of you, because you are a hard man; you take up that which you did not lay down, and reap that which you did not sow.
22 Da svarte kongen:’Dine ord avslører deg. Du er en lat tjener! Om du visste at jeg var så streng, og at jeg tenkte å kreve tilbake mer enn du hadde fått,
Then he said to him: Out of your own mouth will I judge you, you wicked servant. You knew that I was a hard man, taking up what I did not lay down, and reaping what I did not sow.
23 hvorfor satte du ikke da pengene mine i banken, for da hadde jeg i det minste fått rente?’
And why then did you not put my money into the bank, that, when I came, I could have collected it with interest?
24 Så vendte han seg til de andre som sto der:’Ta pengene fra ham og gi dem til den mannen som tidoblet summen han fikk.’
And he said to those who stood by: Take from him the pound, and give it to him that has ten pounds.
25 ’Men herre’, sa de,’han har jo allerede nok!’
And they said to him: Lord, he has ten pounds.
26 ’Det stemmer’, sa kongen.’Men jeg forsikrer dere at den som forvalter rett det han har fått, han skal få mer, mens den ansvarsløse skal bli tatt ifra også det lille han har.
For I say to you, To every one that has, it shall be given; but from him that has not, even that which he has shall be taken away.
27 Og fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge, de skal dere føre bort og henrette for meg.’”
But those who are my enemies, who were not willing that I should rule over them, bring hither, and slay them before me.
28 Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem.
And when he had said these things, he went before, going up to Jerusalem.
29 De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene
And it came to pass, that, when he came near to Bethphage and Bethany, to the mount called the mount of Olives, he sent two of his disciples,
30 og sa:”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit.
saying: Go into the opposite village, in which, when you enter, you will find a colt tied, on which no man ever sat. Loose him, and bring him.
31 Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si:’Herren har bruk for det.’”
And if any one ask you why you loose him, thus shall you say to him: The Lord has need of him.
32 De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt.
And those who were sent, went, and found as he had said to them.
33 Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte:”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”
And as they were loosing the colt, the owners of him said to them: Why do you loose the colt?
34 De svarte:”Herren har bruk for det.”
They replied: The Lord has need of him.
35 De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.
And they brought him to Jesus, and threw their mantles upon the colt, and set Jesus on him.
36 Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.
And as he was going on, they spread their mantles in the road.
37 De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.
And when he was now near the descent of the mount of Olives, the whole multitude of the disciples began to rejoice and to praise God, with a loud voice, for all the mighty deeds which they had seen,
38 ”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren!”, jublet de.”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”
saying: Blessed is the king that comes in the name of the Lord; peace in heaven, and glory in the highest.
39 Men noen fariseere i folkemassen sa til ham:”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”
And some of the Pharisees from among the multitude, said to him: Teacher, rebuke your disciples.
40 Da svarte han:”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”
And he answered, and said to them: I say to you, that if these had been silent, the stones would have cried out.
41 Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt.
And when he came near, he looked upon the city, and wept over it,
42 ”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han.”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde.
saying: Hadst thou known, even thou, at least in this thy day, the things which were for thy peace! But now, they are hid from thy eyes.
43 Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold.
For the days will come upon thee, when thy enemies will throw up a mound about thee, and inclose thee around, and keep thee in on every side,
44 De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”
and will destroy thee and thy children within thee, and will not leave in thee one stone upon another, because thou knewest not the time of thy visitation.
45 Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der.
And he went into the temple, and began to drive out those who were selling in it, and those who were buying,
46 Han ropte til dem:”Gud har sagt i Skriften:’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
and said to them: It is written, My house is a house of prayer; but you have made it a den of robbers.
47 Etter dette underviste han hver dag på tempelplassen. Øversteprestene, de skriftlærde og alle folkets ledere forsøkte å finne en måte å rydde ham av veien på.
And he was teaching daily in the temple. But the chief priests, and the scribes, and the chief of the people sought to destroy him,
48 De visste ikke hvordan de skulle gå fram, for han var avholdt av hele folket, og alle ville høre på ham.
and found nothing that they could do, for all the people hung on his words.
