Johannes 11
1 En mann som het Lasarus, lå syk. Han bodde i Betania sammen med sine søstrer Maria og Marta
Now a certain man was sick, named Lazarus, of Bethany, the town of Mary and her sister Martha.
2 Det var søsteren hans Maria, som hadde salvet Herren Jesus med aromatisk olje og tørket føttene hans med håret sitt.
( It was that Mary which anointed the Lord with ointment, and wiped his feet with her hair, whose brother Lazarus was sick.)
3 De to søstrene sendte nå et nødrop til Jesus og sa:”Herre, vennen din Lasarus er syk.”
Therefore his sisters sent unto him, saying, Lord, behold, he whom thou lovest is sick.
4 Da Jesus hørte dette, sa han:”Sykdommen hans vil ikke lede til døden, men den skal tvert om vise Guds herlighet, slik at jeg, Guds sønn, blir opphøyd og æret gjennom dette.”
When Jesus heard that, he said, This sickness is not unto death, but for the glory of God, that the Son of God might be glorified thereby.
5 Til tross for at Jesus var glad i Marta, Maria og Lasarus,
Now Jesus loved Martha, and her sister, and Lazarus.
6 drøyde han ytterligere to dager der han var.
When he had heard therefore that he was sick, he abode two days still in the same place where he was.
7 Først da sa han til disiplene:”La oss gå tilbake til Judea.”
Then after that saith he to his disciples, Let us go into Judæa again.
8 Disiplene protesterte:”Mester, for bare noen dager siden forsøkte de religiøse lederne i Judea å steine deg. Vil du virkelig gå dit igjen?”
His disciples say unto him, Master, the Jews of late sought to stone thee; and goest thou thither again?
9 Jesus svarte:”Det er dagslys tolv timer om dagen. De som nytter dagen til reisene sine, snubler ikke, for lyset skinner for alle.
Jesus answered, Are there not twelve hours in the day? If any man walk in the day, he stumbleth not, because he seeth the light of this world.
10 De derimot som gjør reisene sine i mørke, de snubler etter som ikke lyset får slippe til.”
But if a man walk in the night, he stumbleth, because there is no light in him.
11 Han sa:”Vår venn Lasarus sover, men nå vil jeg gå og vekke ham.”
These things said he: and after that he saith unto them, Our friend Lazarus sleepeth; but I go, that I may awake him out of sleep.
12 Disiplene trodde at Jesus snakket om naturlig søvn og sa:”Så bra! Dersom han sover, blir han snart frisk.” Men Jesus mente at Lasarus var død.
Then said his disciples, Lord, if he sleep, he shall do well.
Howbeit Jesus spake of his death: but they thought that he had spoken of taking of rest in sleep.
14 Derfor sa Jesus rett ut:”Lasarus er død.
Then said Jesus unto them plainly, Lazarus is dead.
15 Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for døden hans vil hjelpe dere å tro på meg. Nå må vi gå til ham.”
And I am glad for your sakes that I was not there, to the intent ye may believe; nevertheless let us go unto him.
16 Tomas, som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene:”Kom, la oss følge med, så kan vi dø sammen med ham.”
Then said Thomas, which is called Didymus, unto his fellowdisciples, Let us also go, that we may die with him.
17 Da Jesus kom fram til Betania, fortalte de til ham at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
Then when Jesus came, he found that he had lain in the grave four days already.
18 Betania lå bare noen kilometer fra Jerusalem.
Now Bethany was nigh unto Jerusalem, about fifteen furlongs off:
19 Mange menneskene hadde kommet fra hovedstaden for å trøste Marta og Maria i sorgen deres.
And many of the Jews came to Martha and Mary, to comfort them concerning their brother.
20 Da Marta nå hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria stanset hjemme.
Then Martha, as soon as she heard that Jesus was coming, went and met him: but Mary sat still in the house.
21 Marta sa til Jesus:”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.
Then said Martha unto Jesus, Lord, if thou hadst been here, my brother had not died.
22 Likevel vet jeg at Gud vil gi deg hva du enn ber ham om.”
But I know, that even now, whatsoever thou wilt ask of God, God will give it thee.
23 Jesus svarte:”Din bror skal bli levende igjen.”
Jesus saith unto her, Thy brother shall rise again.
24 Marta sa:”Ja, jeg vet at han skal bli levende igjen den dagen alle døde blir vekket opp til et nytt liv og Gud skal dømme menneskene.”
Martha saith unto him, I know that he shall rise again in the resurrection at the last day.
25 Jesus sa til henne:”Jeg er den som vekker opp de døde og som gir dem livet på nytt. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør.
Jesus said unto her, I am the resurrection, and the life: he that believeth in me, though he were dead, yet shall he live:
26 Han får evig liv fordi han tror på meg, og han skal aldri noen sinne dø. Tror du dette, Marta?” (aiōn g165)
And whosoever liveth and believeth in me shall never die. Believest thou this? (aiōn g165)
27 ”Ja, Herre”, svarte hun.”Jeg tror at du er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, som skulle komme til verden.”
She saith unto him, Yea, Lord: I believe that thou art the Christ, the Son of God, which should come into the world.
28 Hun gikk fra Jesus og dro hjem igjen. Der tok hun Maria til siden og hvisket til henne:”Jesus er her og vil treffe deg.”
And when she had so said, she went her way, and called Mary her sister secretly, saying, The Master is come, and calleth for thee.
29 Da Maria hørte det, reiste hun seg straks opp og gikk ut for å møte ham.
As soon as she heard that, she arose quickly, and came unto him.
30 Jesus hadde stanset utenfor byen på den plassen der Marta hadde møtt ham.
Now Jesus was not yet come into the town, but was in that place where Martha met him.
31 Da alle som var i huset for å trøste Maria, så at hun skyndte seg ut, trodde de at hun ville gå til graven for å gråte der Lasarus lå. De fulgte etter henne.
The Jews then which were with her in the house, and comforted her, when they saw Mary, that she rose up hastily and went out, followed her, saying, She goeth unto the grave to weep there.
32 Da Maria kom fram til Jesus, falt hun ned ved føttene hans og sa:”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.”
Then when Mary was come where Jesus was, and saw him, she fell down at his feet, saying unto him, Lord, if thou hadst been here, my brother had not died.
33 Da Jesus så hvordan hun gråt og sørget og hvordan de andre som fulgte med henne, også sørget og gråt, ble han heftig opprørt og skalv mens han spurte:
When Jesus therefore saw her weeping, and the Jews also weeping which came with her, he groaned in the spirit, and was troubled,
34 ”Hvor har dere begravd ham?” De sa:”Kom og se.”
And said, Where have ye laid him? They said unto him, Lord, come and see.
35 Jesus begynte å gråte.
Jesus wept.
36 De som sto rundt, sa da:”Se så høyt han elsket ham.”
Then said the Jews, Behold how he loved him!
37 Men noen sa:”Han kunne helbrede en blind, hvorfor kunne han ikke også ha passet på at ikke Lasarus måtte å dø?”
And some of them said, Could not this man, which opened the eyes of the blind, have caused that even this man should not have died?
38 Enda en gang ble Jesus opprørt. Han gikk til graven, som var en grotte med en stein foran åpningen.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
39 Jesus sa:”Rull bort steinen.” Men Marta, søsteren til den døde, protesterte:”Lukten kommer til å være fryktelig, for han har vært død i fire dager.”
Jesus said, Take ye away the stone. Martha, the sister of him that was dead, saith unto him, Lord, by this time he stinketh: for he hath been dead four days.
40 Jesus sa til henne:”Sa jeg ikke til deg at dersom du tror på meg, skal du få se Guds herlighet?”
Jesus saith unto her, Said I not unto thee, that, if thou wouldest believe, thou shouldest see the glory of God?
41 De rullet da steinen bort. Jesus så opp mot himmelen og sa:”Far i himmelen, takk for at du har hørt meg.
Then they took away the stone from the place where the dead was laid. And Jesus lifted up his eyes, and said, Father, I thank thee that thou hast heard me.
42 Selv vet jeg at du alltid hører meg, men av hensyn til alle som står her, sier jeg det likevel, slik at de kan tro at du har sendt meg.”
And I knew that thou hearest me always: but because of the people which stand by I said it, that they may believe that thou hast sent me.
43 Han ropte med kraftig stemme:”Lasarus, kom ut!”
And when he thus had spoken, he cried with a loud voice, Lazarus, come forth.
44 Lasarus kom ut inntullet i liksvøpet og med ansiktet dekket av et tørkle. Jesus sa:”Ta av ham svøpet og la ham gå.”
And he that was dead came forth, bound hand and foot with graveclothes: and his face was bound about with a napkin. Jesus saith unto them, Loose him, and let him go.
45 Mange av dem som var sammen med Maria og hadde sett det Jesus gjorde, begynte nå å tro på ham.
Then many of the Jews which came to Mary, and had seen the things which Jesus did, believed on him.
46 Men noen gikk også til fariseerne og rapporterte det Jesus hadde gjort.
But some of them went their ways to the Pharisees, and told them what things Jesus had done.
47 Da kalte øversteprestene og fariseerne sammen hele Det jødiske rådet for å diskutere situasjonen. De sa:”Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør jo mange mirakler.
Then gathered the chief priests and the Pharisees a council, and said, What do we? for this man doeth many miracles.
48 Dersom vi lar ham fortsette, begynner snart hele folket å tro på ham. Da kommer den romerske armeen til å ødelegge templet og utslette folket vårt.”
If we let him thus alone, all men will believe on him: and the Romans shall come and take away both our place and nation.
49 En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da:”Nå er dere desorientert og dumme!
And one of them, named Caiaphas, being the high priest that same year, said unto them, Ye know nothing at all,
50 Selvfølgelig kan vi ikke la hele folket gå til grunne. Det er bedre for alle at ett menneske dør for at hele folket kan bli reddet.”
Nor consider that it is expedient for us, that one man should die for the people, and that the whole nation perish not.
51 Dette sa ikke Kaifas av seg selv. Nei, etter som han var øversteprest dette året, lot Gud ham forutsi at Jesus skulle dø for hele det jødiske folket,
And this spake he not of himself: but being high priest that year, he prophesied that Jesus should die for that nation;
52 Ja, ikke bare for det, men også for å samle og forene alle Guds barn som finnes spredt over hele verden.
And not for that nation only, but that also he should gather together in one the children of God that were scattered abroad.
53 Fra den stunden av var de religiøse lederne fast bestemt på å drepe Jesus.
Then from that day forth they took counsel together for to put him to death.
54 Derfor gikk ikke Jesus lenger åpent omkring i Judea, men trakk seg bort til utkanten av ørkenen, til byen Efraim, der han oppholdt seg sammen med disiplene.
Jesus therefore walked no more openly among the Jews; but went thence unto a country near to the wilderness, into a city called Ephraim, and there continued with his disciples.
55 Den jødiske påskehøytiden nærmet seg. Mange tilreisende fra alle distriktene kom til Jerusalem flere dager i forveien for å gå gjennom seremoniene for renselse før påsken begynte.
And the Jews’ passover was nigh at hand: and many went out of the country up to Jerusalem before the passover, to purify themselves.
56 De ville gjerne treffe Jesus, og mens de besøkte templet, spurte de hverandre:”Hva tror dere? Har han ikke tenkt å komme til påskehøytiden?”
Then sought they for Jesus, and spake among themselves, as they stood in the temple, What think ye, that he will not come to the feast?
57 Øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at den som visste hvor Jesus holdt hus, straks måtte melde fra om det. De ville arrestere ham.
Now both the chief priests and the Pharisees had given a commandment, that, if any man knew where he were, he should shew it, that they might take him.
