Apostlenes-gjerninge 4
1 Mens Peter og Johannes fortsatt talte til folket, kom prestene og offiseren ved tempelvakten og noen av saddukeerne bort til dem.
While they were speaking to the people, the priests, and the captain of the temple, and the Sadducees came upon them,
2 De var i sterk affekt over at de lærte folket og påsto at Jesus var blitt levende igjen, og at menneskene kan stå opp fra de døde fordi Jesus har stått opp.
being vexed because they taught the people, and preached through Jesus the resurrection from the dead.
3 De grep Peter og Johannes og satte dem i fengsel over natten, etter som det alt hadde blitt kveld.
And they laid hands on them, and put them in prison till the next day, for it was already evening.
4 Mange som hadde lyttet til utsendingene, begynte å tro på budskapet. Antallet troende hadde nå økt til omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn.
But many of those who heard the word, believed: and the number of the men was about five thousand.
5 Dagen etter samlet de øverste myndighetene seg i Jerusalem, sammen med folkets ledere og de skriftlærde.
And it came to pass, on the next day, that their rulers and elders and scribes,
6 Øverstepresten Annas deltok også. Det samme gjorde Kaifas, Johannes, Aleksander og alle de øvrige fra slektene til øversteprestene.
and Annas the chief priest, and Caiaphas and John and Alexander, and as many as were of the family of the chief priest, met together in Jerusalem.
7 De hentet Peter og Johannes og spurte:”Ved hvilken kraft og på hvem sitt oppdrag har dere gjort dette?”
And when they had made them stand in the midst, they asked: By what power, or by what name have you done this?
8 Da ble Peter fylt av Guds Hellige Ånd og svarte:”Ærede myndighet og ledere for folket!
Then Peter, filled with the Holy Spirit, said to them: Rulers of the people, and elders of Israel,
9 Dere vil i dag spørre oss ut om en god gjerning mot en handikappet mann, og dere vil vite på hvilken måte han ble helbredet.
if we are this day examined with respect unto the good deed done to the infirm man, by what means he has been saved,
10 Derfor vil jeg uten omsvøp forklare, både for dere og alle i Israel, at det er i kraften fra Jesus Kristus fra Nasaret denne mannen står fullstendig frisk for øynene på dere. Dere spikret Jesus fast på et kors, men Gud vakte ham opp fra de døde.
be it known to you all, and to all the people of Israel, that by the name of Jesus Christ the Nazarene, whom you crucified, whom God raised from the dead, by him does this man stand before you in health.
11 Det er han Skriften forteller om når det står:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, den har blitt selve hjørnesteinen.’
This is the stone that was rejected with contempt by you builders, which has become the head of the corner.
12 Frelsen finnes hos ham! Ja, det finnes ingen andre i hele verden som kan frelse noen av oss.”
And there is salvation in no other; nor, indeed, is there another name under heaven, given among men, by which we must be saved.
13 Da lederne så hvor frimodige Peter og Johannes var, og visste at de bare var vanlig enkle folk uten høyere utdannelse, ble de helt forskrekket. Det eneste lederne kjente til, var at de hadde vært sammen med Jesus.
Now, when they saw the boldness of Peter and John, and perceived that they were unlearned and plain men, they were astonished; and they also recognized them, that they had been with Jesus;
14 Etter som mannen sto frisk ved siden av Peter og Johannes, kunne de ikke si imot.
and, seeing the man who had been cured standing with them, they had nothing to say in reply.
15 Derfor ble de skysset ut av retten mens lederne begynte en intern diskusjon med hverandre.
But, having commanded them to go aside out of the Sanhedrim, they consulted with one another,
16 De sa:”Hva skal vi gjøre med disse personene? Vi kan jo ikke nekte for at de har gjort et stort mirakel. Alle i Jerusalem vet om det allerede.
saying: What shall we do with these men? For that an evident sign has been done by them, is manifest to all that dwell in Jerusalem, and we can not deny it.
17 Kanskje kan vi klare å hindre at de sprer ideene sine. Vi truer dem og sier at dersom de en gang til taler til folket om Jesus, da vil de virkelig ligge dårlig an.”
But that it may spread no further among the people, let us severely threaten them, so that they speak no more to any man in this name.
18 De kalte så Peter og Johannes inn igjen og ga befaling om at de aldri mer skulle tale eller undervise om Jesus.
And they called them in, and commanded them to speak no more at all, nor to teach, in the name of Jesus.
19 Peter og Johannes svarte:”Tenk selv i gjennom det dere kommer med. Tror dere at Gud vil at vi skal lyde dere mer enn ham?
But Peter and John answering them, said: Whether it is right in the sight of God to obey you rather than God, judge you.
20 Nei, vi kan ikke la være å fortelle om alt det fantastiske som vi har sett og hørt.”
For we can not but speak the things that we have seen and heard.
21 Rådet truet da enda en gang, men til slutt var de nødt til å slippe dem. De visste ikke hvordan de kunne straffe dem uten at det ble uroligheter. Alle hyllet Gud for det miraklet som hadde skjedd.
And when they had further threatened them, they let them go, finding nothing for which they could punish them, because of the people; for they all glorified God on account of that which had been done;
22 Mannen som var blitt helbredet, hadde vært lam i over 40 år!
for the man on whom this sign of healing had been performed was more than forty years old.
23 Så snart Peter og Johannes var frie, søkte de opp de andre troende og fortalte det øversteprestene og folkets ledere hadde sagt.
And having been released, they went to their own, and told all that the chief priests and elders had said to them.
24 Da de hørte dette, begynte alle i fellesskap å rope høyt til Gud, og sa:”Herre, du som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er til.
And when they heard it, they lifted up their voice with one consent to God, and said: Lord, thou art God, who didst make the heaven and the earth and the sea, and all things that are in them; who, by the mouth of David thy servant, didst say,
25 Du lot din Hellige Ånd tale ved vår stamfar kong David, din tjener, og sa:’Hvorfor gjør folkene opprør? Hvorfor legger de planer som ikke fører fram?
Why did the heathen rage, and the people devise vain things?
26 Jordens konger gjør seg beredt til strid, makthaverne har sammensverget seg mot Herren og den han har gjort til konge.’
The kings of the land stood up, and the rulers met together against the Lord and against his anointed.
27 Ja, det er virkelig dette som har skjedd i denne byen. Kong Herodes og landshøvdingen Pontius Pilatus, romerne og hele Israels folk, alle har gått sammen mot din Hellige tjener Jesus, som du har gjort til konge.
For, in truth, against thy holy child Jesus, whom thou didst anoint, both Herod and Pontius Pilate, with the Gentiles and the people of Israel, did meet together,
28 De har gjort nøyaktig det som du i din makt planla for lenge siden.
to do whatever thy hand and thy counsel determined to be done.
29 Herre, du hører hvordan de truer oss. Hjelp nå alle som tror på deg, slik at de uten frykt kan fortsette å fortelle om deg.
And now, Lord, look upon their threatenings, and grant to thy servants that they may speak thy word with all boldness,
30 Vis din makt og helbred de syke, la mirakler og tegn skje ved kraften fra din Hellige tjener Jesus.”
by stretching out thy hand to heal, that both signs and wonders may be done through the name of thy holy child Jesus.
31 Da de sluttet å be, ristet huset der de var samlet. Alle ble fylt av Guds Hellige Ånd og fortsatte å spre Guds budskap uten frykt.
And when they had prayed, the place in which they were assembled was shaken; and they were all filled with the Holy Spirit, and spoke the word of God with boldness.
32 Alle de troende elsket hverandre og var enige om alt. Ingen gjorde krav på at det han eide, var hans eget, men alle delte med hverandre.
And the multitude of believers were of one heart and of one soul; and no one said that any part of his possessions was his own; but they had all things in common.
33 Apostlene talte med stor kraft om at Jesus hadde stått opp fra de døde. Gud var god mot de troende.
And with great power did the apostles bear testimony to the resurrection of the Lord Jesus, and great grace was on them all.
34 Ingen manglet noe. Alle som eide jord eller hus, solgte det.
Nor, indeed, was there any needy person among them; for as many as were owners of lands or houses, sold them, and brought the prices of what had been sold,
35 De overlot pengene til utsendingene som delte ut til hver og en, alt etter de behov den enkelte hadde.
and laid them down at the feet of the apostles; and distribution was made to every one as he had need.
36 En mann som het Josef, solgte en åker han eide, og ga pengene til de som var utsendinger for Kristus. Han tilhørte Levi stamme og kom fra Kypros. Apostlene kalte ham for Barnabas, som betyr”den som oppmuntrer”.
And Joses, who, by the apostles, was surnamed Barnabas, (which name, when translated, is, Son of consolation, ) a Levite, by birth a Cyprian,
having land, sold it, and brought the money and laid it at the feet of the apostles.
