< Apostlenes-gjerninge 11 >

1 Snart fikk utsendingene og de andre troende i Judea høre at også andre folk hadde tatt imot budskapet om Jesus.
And the apostles and brethren that were in Judea, heard that the Gentiles also had received the word of God.
2 Da Peter kom tilbake til Jerusalem, begynte de troende jødene å anklage ham og si:
And when Peter went up to Jerusalem, those who were of the circumcision contended with him,
3 ”Hvorfor har du besøkt slike som ikke er jøder? Du har til og med spist sammen med dem.”
saying: You went in to uncircumcised men, and ate with them.
4 Da fortalte Peter det som hadde skjedd. Han sa:
And Peter began, and laid the matter before them in order, saying:
5 ”En dag, da jeg var i byen Joppe, kom Guds Ånd over meg mens jeg ba og jeg fikk se et syn. Jeg så noe som lignet en stor duk bli senket ned fra himmelen. Duken var festet i sine fire hjørner og kom helt ned til meg.
I was in the city of Joppa, praying; and, while in a trance, I saw a vision, some vessel like a great sheet, descending, let down from heaven by the four corners; and it came even to me.
6 Da jeg undersøkte den nærmere, fikk jeg se at den inneholdt alle slags ville og tamme dyr, både slike som flyr og slike som lever på land.
When I had looked attentively into it, I observed and saw four-footed beasts of the earth, and wild beasts and creeping things and birds of the air.
7 Jeg hørte en stemme si:’Peter, reis deg opp, slakt og spis.’
And I heard a voice saying to me, Rise, Peter, kill and eat.
8 Jeg svarte:’Nei, aldri, Herre. Jeg har aldri spist noe som Gud har forbudt i Moseloven.’
But I said, By no means, Lord; for nothing common or unclean has ever entered my mouth.
9 Men stemmen fra himmelen hørte jeg på nytt, som sa:’Dersom Gud har gjort noe tillatt, skal ikke du behandle det som forbudt.’
But the voice answered me a second time from heaven, What God has cleansed, you must not call common.
10 Dette skjedde tre ganger, og så ble alt sammen dratt opp til himmelen igjen.
This was done the third time, and all was drawn up again into heaven.
11 I samme øyeblikk kom tre menn til huset der vi var. De hadde blitt sendt fra Cæsarea for å hente meg.
And behold, three men who had been sent to me from Cæsarea, immediately came to the house where I was.
12 Guds Ånd sa til meg at jeg skulle følge med uten å bekymre meg for at de ikke var jøder. Disse seks mennene fra menigheten i Joppe fulgte også med meg, og vi kom hjem til den mannen som hadde sendt delegasjonen til Joppe.
And the Spirit commanded me to go with them without hesitation. And these six brethren accompanied me. And we entered the man’s house:
13 Mannen fortalte at en engel hadde vist seg for ham hjemme i huset og sagt til ham:’Send bud til Joppe og hent Simon Peter.
and he told us how he had seen an angel in his house, standing and saying to him, Send to Joppa and call for Simon, who is surnamed Peter;
14 Han har noe å fortelle som kan frelse både deg og de andre i huset ditt.’
he will tell you words by which you and all your house shall be saved.
15 Jeg rakk ikke mer enn å begynne å tale, før Guds Hellige Ånd kom og fylte alle, akkurat som den fylte oss den første tiden.
And as I began to speak, the Holy Spirit fell on them, as on us at the beginning.
16 Da husket jeg at Herren Jesus hadde sagt:’Johannes døpte dere med vann, men dere skal bli døpt med Guds Hellige Ånd.’
Then I remembered the word of the Lord, as he said, John immersed in water, but you shall be immersed in the Holy Spirit.
17 Etter som Gud ga alle disse fremmede den samme gaven som han ga til oss jøder som tror på Herren Jesus Kristus, hva kunne da jeg gjøre med det?”
If, then, God gave them the like gift that he gave to us who believed on the Lord Jesus Christ, what was I, that I could withstand God?
18 Da de andre hørte dette, var det slutt på innvendingene deres. De begynte å hylle Gud og sa:”Tenk at Gud også har gitt andre folk sjansen til å vende seg bort fra synden og få evig liv.”
And when they heard these things, they ceased to contend; and they glorified God, saying: Then, indeed, has God given to the Gentiles also repentance in order to life.
19 De troende fra Jerusalem, som hadde blitt spredd under den forfølgelsen som startet etter Stefanus sin død, hadde nå kommet helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. De hadde underveis spredd budskapet om Jesus bare til jødene.
Now those who had been dispersed by the persecution that arose after the death of Stephen, traveled as far as Phenicia and Cyprus and Antioch, speaking the word to none but Jews.
20 Noen av de troende, som var fra Kypros og Kyréne, reiste til Antiokia. De fortalte de glade nyhetene om Herren Jesus Kristus også til noen som ikke var jøder.
But some of them were men of Cyprus and Cyrene, who, when they had come to Antioch, spoke to the Grecians, preaching the Lord Jesus.
21 Gud ga dem kraft, slik at et stort antall mennesker kom til tro og begynte å følge Herren.
And the hand of the Lord was with them, and a great number believed, and turned to the Lord.
22 Ryktet om dette nådde etter en tid menigheten i Jerusalem som straks sendte Barnabas dit.
And the report concerning them came to the ears of the church that was in Jerusalem; and they sent out Barnabas to go as far as Antioch.
23 Da han kom fram til Antiokia og fikk se det Gud i sin godhet hadde gjort i byen, ble han glad og oppfordret de troende til å holde seg til Herren Jesus av hele sitt hjerte.
When he had come, and had seen the grace of God, he rejoiced; and he exhorted them all to remain, with purpose of heart, faithful to the Lord.
24 Barnabas var en god mann, fylt av Guds Hellige Ånd og sterk i troen. Derfor fikk han være med å vinne enda flere for Herren.
For he was a good man, and full of the Holy Spirit and of faith. And a great multitude was added to the Lord.
25 Etter dette reiste Barnabas videre til Tarsus for å lete opp Saulus.
And Barnabas went to Tarsus, to seek for Saul;
26 Da han hadde funnet ham, tok han Saulus med tilbake til Antiokia. Der stanset de i menigheten et helt år og underviste et stort antall mennesker. Det var i Antiokia at disiplene for første gangen fikk navnet kristne.
and when he had found him, he brought him to Antioch. And it came to pass, that they met together in the church for a whole year, and taught a great multitude; and the disciples were called Christians first at Antioch.
27 På denne tiden kom noen personer dit fra Jerusalem. Gud hadde gitt dem evner til å holde fram budskapet fra ham.
In those days prophets came from Jerusalem to Antioch.
28 En som het Agabus, ble drevet av Guds Ånd til å reise seg opp i et møte og forutsi at en alvorlig sultekatastrofe ville ramme hele Romerriket. Den inntrådte i regjeringstiden til keiser Claudius.
And one of them, named Agabus, rose and made known, by the Spirit, that a great famine was about to come on the whole habitable land; which took place in the days of Claudius.
29 Disiplene i Antiokia besluttet derfor å sende hjelp til de troende i Judea. Hver og en skulle gi så mye han hadde råd til.
And every one of the disciples determined, as he had the means, to send relief to the brethren that dwelt in Judea;
30 De samlet sammen gavene og overlot alt til Barnabas og Saulus, som fikk i oppdrag å overlevere gavene til lederne i menighetene i Jerusalem.
which also they did; and they sent it to the elders by the hands of Barnabas and Saul.

< Apostlenes-gjerninge 11 >