< Yobo 29 >

1 Yobo akobaki koloba:
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
2 « Ah! Soki nakokaki kozala lisusu ndenge nazalaki na basanza oyo eleki, ndenge nazalaki na mikolo oyo Nzambe azalaki kobatela ngai,
Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
3 tango mwinda na Ye ezalaki kongenga na moto na ngai, mpe tango, na pole na Ye, nazalaki kotambola kati na molili.
da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
4 Ah! Soki nakokaki kozala lisusu ndenge nazalaki na mikolo oyo nazalaki nanu na makasi, tango bolingo ya Nzambe ezalaki kopambola ndako na ngai,
slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
5 tango Nkolo-Na-Nguya-Nyonso azalaki nanu elongo na ngai bana mibali na ngai bazingelaki ngai,
da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
6 tango nzela na ngai etondisamaki na miliki mpe libanga ezalaki kosopa mafuta ya olive mpo na ngai!
da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
7 Tango nazalaki kokende na ekuke ya mboka mpe nazalaki kotia kiti na ngai na esika oyo bato ebele bakutanaka,
Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
8 bilenge bazalaki komona ngai mpe bazalaki kobombama, mibange bazalaki kotelema,
da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
9 bakambi bazalaki kozanga maloba mpe kozipa minoko na bango na maboko,
høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
10 bato ya lokumu bazalaki kokitisa mingongo na bango mpe lolemo na bango ezalaki kokangama na minoko na bango.
de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
11 Moto nyonso oyo azalaki koyoka ngai azalaki koloba ete nazali moto ya esengo, mpe bato nyonso oyo bazalaki komona ngai bazalaki kotatola mpo na ngai;
Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
12 pamba te nazalaki kosunga babola oyo bazalaki kosenga lisungi, mpe mwana etike oyo azangi moto oyo akosunga ye.
For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
13 Moto oyo akomaki pene ya kokufa azalaki kopambola ngai, mpe nazalaki kopesa esengo na motema ya mwasi oyo akufisa mobali.
Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
14 Nazalaki kolata bosembo lokola elamba; bosembo ezalaki elamba na ngai mpe kitendi na ngai ya kokanga na moto.
Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
15 Nazalaki miso ya mokufi miso mpe makolo ya mokakatani;
Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
16 nazalaki tata ya moto oyo akelela, nazalaki kobundela moto oyo nayebi te;
En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
17 nabukaki mbanga ya moto mabe mpe nabotolaki bato oyo akangaki na minu na ye.
Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
18 Nazalaki kokanisa: ‹ Nakokufa kati na ndako na ngai moko sima na mikolo ebele lokola zelo.
Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
19 Misisa na ngai ekoluka mayi, mpe mayi oyo ezalaka na matiti ekovanda butu mobimba na bitape na ngai.
Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
20 Lokumu na ngai ekozongisela ngai esengo, ata tolotolo ekokoma ya sika na loboko na ngai. ›
Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
21 Bato bazalaki koyoka ngai na bokebi, bazalaki na kimia mpo na koyoka toli na ngai.
Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
22 Sima na ngai koloba, bazalaki na liloba ya kozongisa te; maloba na ngai ezalaki kokota na esengo na matoyi na bango.
Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
23 Bazalaki kozela ngai ndenge bazelaka mvula, mpe bazalaki komela maloba na ngai lokola mvula ya suka.
De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
24 Soki nasekisi bango, bazalaki kondima te; kongenga ya elongi na ngai ezalaki na motuya mpo na bango.
Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
25 Naponaki nzela mpo na bango mpe navandaki lokola mokonzi na bango; nazalaki kokonza bango lokola mokonzi kati na mampinga na ye, nazalaki lokola moto oyo azalaki kolendisa bato ya mawa. »
Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.

< Yobo 29 >