Job 11
1 Respondens autem Sophar Naamathites, dixit:
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Numquid qui multa loquitur, non et audiet? aut vir verbosus iustificabitur?
Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
3 Tibi soli tacebunt homines? et cum ceteros irriseris, a nullo confutaberis?
Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
4 Dixisti enim: Purus est sermo meus, et mundus sum in conspectu tuo.
Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
5 Atque utinam Deus loqueretur tecum, et aperiret labia sua tibi,
Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
6 Ut ostenderet tibi secreta sapientiæ, et quod multiplex esset lex eius, et intelligeres quod multo minora exigaris ab eo, quam meretur iniquitas tua.
og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
7 Forsitan vestigia Dei comprehendes, et usque ad perfectum Omnipotentem reperies?
Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? (Sheol h7585)
9 Longior terra mensura eius, et latior mari.
Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
10 Si subverterit omnia, vel in unum coarctaverit, quis contradicet ei?
Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
11 Ipse enim novit hominum vanitatem, et videns iniquitatem, nonne considerat?
For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
12 Vir vanus in superbiam erigitur, et tamquam pullum onagri se liberum natum putat.
og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
13 Tu autem firmasti cor tuum, et expandisti ad eum manus tuas.
Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
14 Si iniquitatem, quæ est in manu tua, abstuleris a te, et non manserit in tabernaculo tuo iniustitia:
er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
15 Tunc levare poteris faciem tuam absque macula, et eris stabilis, et non timebis.
ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
16 Miseriæ quoque oblivisceris, et quasi aquarum quæ præterierunt recordaberis.
for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
17 Et quasi meridianus fulgor consurget tibi ad vesperam: et cum te consumptum putaveris, orieris ut lucifer.
Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
18 Et habebis fiduciam, proposita tibi spe, et defossus securus dormies.
Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
19 Requiesces, et non erit qui te exterreat: et deprecabuntur faciem tuam plurimi.
Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
20 Oculi autem impiorum deficient, et effugium peribit ab eis, et spes illorum abominatio animæ.
Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
