< Psalmorum 108 >

1 Canticum Psalmi ipsi David. Paratum cor meum Deus, paratum cor meum: cantabo, et psallam in gloria mea.
Ein song, ein salme av David. Mitt hjarta er roleg, Gud, eg vil syngja og lovsyngja, ja, det skal mi æra.
2 Exurge gloria mea, exurge psalterium, et cithara: exurgam diluculo.
Vakna, harpa og cither! eg vil vekkja morgonroden.
3 Confitebor tibi in populis Domine: et psallam tibi in nationibus.
Eg vil prisa deg millom folki, Herre, eg vil lovsyngja deg millom folkeslagi.
4 Quia magna est super cælos misericordia tua: et usque ad nubes veritas tua:
For di miskunn er stor yver himmelen, og din truskap til dei høge skyer.
5 Exaltare super cælos Deus, et super omnem terram gloria tua:
Gud, syn deg høg yver himmelen, og di æra yver heile jordi!
6 ut liberentur dilecti tui. Salvum fac dextera tua, et exaudi me:
At dei du elskar må verta frelste, hjelp oss med di høgre hand og bønhøyr oss!
7 Deus locutus est in sancto suo: Exultabo, et dividam Sichimam, et convallem tabernaculorum dimetiar.
Gud hev tala i sin heilagdom. «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.
8 Meus est Galaad, et meus est Manasses: et Ephraim susceptio capitis mei. Iuda rex meus:
Meg høyrer Gilead til, meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.
9 Moab lebes spei meæ. In Idumæam extendam calceamentum meum: mihi alienigenæ amici facti sunt.
Moab er mitt vaskefat, på Edom kastar eg skoen min, for Filistarland set eg i med fagnadrop.»
10 Quis deducet me in civitatem munitam? quis deducet me usque in Idumæam?
Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?
11 Nonne tu Deus, qui repulisti nos, et non exibis Deus in virtutibus nostris?
Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar.
12 Da nobis auxilium de tribulatione: quia vana salus hominis.
Gjev oss hjelp mot fienden! for mannehjelp er fåfengd.
13 In Deo faciemus virtutem: et ipse ad nihilum deducet inimicos nostros.
Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.

< Psalmorum 108 >