시편 95

1 오라! 우리가 여호와께 노래하며 우리 구원의 반석을 향하여 즐거이 부르자

Kommer, lader os synge med Fryd for Herren, lader os raabe af Glæde for vor Frelses Klippe!

2 우리가 감사함으로 그 앞에 나아가며 시로 그를 향하여 즐거이 부르자

Lader os komme frem for hans Ansigt med Tak, lader os raabe af Glæde for ham med Psalmer!

3 대저 여호와는 크신 하나님이시요 모든 신 위에 크신 왕이시로다

Thi Herren er en stor Gud, ja, en stor Konge over alle Guder.

4 땅의 깊은 곳이 그 위에 있으며 산들의 높은 것도 그의 것이로다

I hans Haand ere Jordens Dybder, og Bjergenes Højder høre ham til.

5 바다가 그의 것이라 그가 만드셨고 육지도 그의 손이 지으셨도다

Havet er hans, og han har skabt det, og hans Hænder have dannet det tørre Land.

6 오라! 우리가 굽혀 경배하며 우리를 지으신 여호와 앞에 무릎을 꿇자

Kommer, lader os tilbede og nedbøje os, lader os bøje Knæ for Herren, vor Skabers Ansigt!

7 대저 저는 우리 하나님이시요, 우리는 그의 기르시는 백성이며 그 손의 양이라 너희가 오늘날 그 음성 듣기를 원하노라

Thi han er vor Gud, og vi ere det Folk, han føder, og den Hjord, hans Haand leder: Vilde I dog i Dag høre hans Røst!

8 이르시기를 너희는 므리바에서와 같이 또 광야 맛사의 날과 같이 너희 마음을 강퍅하게 말지어다

Forhærder ikke eders Hjerte, som ved Meriba, som paa den Dag ved Massa udi Ørken,

9 그 때에 너희 열조가 나를 시험하며 나를 탐지하고 나의 행사를 모았도다

hvor eders Fædre fristede mig; de prøvede mig, og de saa min Gerning.

10 내가 사십년을 그 세대로 인하여 근심하여 이르기를 저희는 마음이 미혹된 백성이라 내 도를 알지 못한다 하였도다

Fyrretyve Aar kededes jeg ved den Slægt og sagde: De ere et Folk, som farer vild med Hjertet, de kendte ikke mine Veje,

11 그러므로 내가 노하여 맹세하기를 저희는 내 안식에 들어오지 못하리라 하였도다

saa at jeg svor i min Vrede: De skulle ikke komme til min Hvile!