욥기 7
1 세상에 있는 인생에게 전쟁이 있지 아니하냐 그 날이 품군의 날과 같지 아니하냐
Har Mennesket paa Jord ej Krigerkaar? Som en Daglejers er hans Dage.
2 종은 저물기를 심히 기다리고 품군은 그 삯을 바라나니
Som Trællen, der higer efter Skygge som Daglejeren, der venter paa Løn,
3 이와 같이 내가 여러 달째 곤고를 받으니 수고로운 밤이 내게 작정되었구나
saa fik jeg Skuffelses Maaneder i Arv kvalfulde Nætter til Del.
4 내가 누울 때면 말하기를 언제나 일어날꼬 언제나 밤이 갈꼬 하며 새벽까지 이리 뒤척 저리 뒤척 하는구나
Naar jeg lægger mig, siger jeg: »Hvornaar er det Dag, at jeg kan staa op?« og naar jeg staar op: »Hvornaar er det Kvæld?« Jeg mættes af Uro, til Dagen gryr.
5 내 살에는 구더기와 흙 조각이 의복처럼 입혔고 내 가죽은 합창 되었다가 터지는구나
Mit Legeme er klædt med Orme og Skorpe, min Hud skrumper ind og væsker.
6 나의 날은 베틀의 북보다 빠르니 소망없이 보내는구나
Raskere end Skyttelen flyver mine Dage, de svinder bort uden Haab.
7 내 생명이 한 호흡 같음을 생각하옵소서 나의 눈이 다시 복된 것을 보지 못하리이다
Kom i Hu, at mit Liv er et Pust, ej mer faar mit Øje Lykke at skue!
8 나를 본 자의 눈이 다시는 나를 보지 못할 것이고 주의 눈이 나를 향하실지라도 내가 있지 아니하리이다
Vennens Øje skal ikke se mig, dit Øje søger mig — jeg er ikke mere.
Som Skyen svinder og trækker bort, bliver den, der synker i Døden, borte, (Sheol h7585)
10 그는 다시 자기 집으로 돌아가지 못하겠고 자기 처소도 다시 그를 알지 못하리이다
han vender ej atter hjem til sit Hus, hans Sted faar ham aldrig at se igen.
11 그런즉 내가 내 입을 금하지 아니하고 내 마음의 아픔을 인하여 말하며 내 영혼의 괴로움을 인하여 원망하리이다
Saa vil jeg da ej lægge Baand paa min Mund, men tale i Aandens Kvide, sukke i bitter Sjælenød.
12 내가 바다니이까 용이니이까 주께서 어찌하여 나를 지키시나이까
Er jeg et Hav, eller er jeg en Drage, siden du sætter Vagt ved mig?
13 혹시 내가 말하기를 내 자리가 나를 위로하고 내 침상이 내 수심을 풀리라 할 때에
Naar jeg tænker, mit Leje skal lindre mig, Sengen lette mit Suk,
14 주께서 꿈으로 나를 놀래시고 이상으로 나를 두렵게 하시나이다
da ængster du mig med Drømme, skræmmer mig op ved Syner,
15 이러므로 내 마음에 숨이 막히기를 원하오니 뼈보다도 죽는 것이 나으니이다
saa min Sjæl vil hellere kvæles, hellere dø end lide.
16 내가 생명을 싫어하고 항상 살기를 원치 아니하오니 나를 놓으소서 내 날은 헛것이니이다
Nu nok! Jeg lever ej evigt, slip mig, mit Liv er et Pust!
17 사람이 무엇이관대 주께서 크게 여기사 그에게 마음을 두시고
Hvad er et Menneske, at du regner ham og lægger Mærke til ham,
18 아침마다 권징하시며 분초마다 시험하시나이까
hjemsøger ham hver Morgen, ransager ham hvert Øjeblik?
19 주께서 내게서 눈을 돌이키지 아니하시며 나의 침 삼킬 동안도 나를 놓지 아니하시기를 어느 때까지 하시리이까
Naar vender du dog dit Øje fra mig, slipper mig, til jeg har sunket mit Spyt?
20 사람을 감찰하시는 자여 내가 범죄하였은들 주께 무슨 해가 되오리이까 어찌하여 나로 과녁을 삼으셔서 스스로 무거운 짐이 되게 하셨나이까
Har jeg syndet, hvad skader det dig, du, som er Menneskets Vogter? Hvi gjorde du mig til Skive, hvorfor blev jeg dig til Byrde?
21 주께서 어찌하여 내 허물을 사하여 주지 아니하시며 내 죄악을 제하여 버리지 아니 하시나이까 내가 이제 흙에 누우리니 주께서 나를 부지런히 찾으실지라도 내가 있지 아니하리이다
Hvorfor tilgiver du ikke min Synd og lader min Brøde uænset? Snart ligger jeg jo under Mulde, du søger mig — og jeg er ikke mere!
