< Jovu 30 >

1 Hianagi menina kasefa vahe'mo'za kiza zokago ke hunenante'za huhaviza hunante'naze. Ana kasefa vahe'mokizmi zamafahe'za nagri sipisipima kegavama nehaza kraramina zamagra kegava hugara osu'naze.
Men no er eg til spott for deim som yngre er av år enn eg; eg deira feder ikkje fann verdige plass hjå gjætarhunden.
2 Hagi nagrama zamagoana hankave'zamia omane'neanki'za nagrira e'za eme naza hugara osu'naze. Na'ankure hankavezmimo'a hago zamagripintira vagare'ne.
Magtlause er og deira hender, og deira saft og kraft er burte;
3 Ana vahe'mokizmia zamunte omanege'za, zamagaku nehu'za atre'za vu'za vahe omani ka'ma kokampi umani'ne'za, kenagera ne'zankura hake'za vano hu'naze.
Dei magre er av naud og svolt, dei gneg i turre øydemarki som alt i går var reine audni,
4 Ana nehu'za trazampintira aka tra'zana hu'za nene'za, brumu zafamofo rafu'na'anena eri tasagi hu'za ne'naze.
og plukkar melde millom kjørri og hev til føda einerot.
5 Ana vahera kumapintira zamahe kasopenetre'za, kumzufa vaheku'ma nehazaza hu'za kezatizmante'naze.
Frå folket vert dei jaga burt, fær tjuvemann slengt etter seg.
6 Ana'ma hazage'za vu'za, tinkagomupine muri kampine, have kampine umani'naze.
Dei gøymer seg i fæle gil, i holor uti jord og fjell;
7 Anantegama umani'ne'za trazampi vano nehu'za, donki afu'mo'zama nehazaza hu'za ana trazampina eri tru hu'za mani'ne'za krafage hu'naze.
og millom buskor skrålar dei og samlast under netlerunnar;
8 Hagi ana vahera zamagia omaneno neginagi vahe mani'nazanki'za zamahe kasopazage'za fre'naze.
ei ætt av dårar og namnlause som ein helst piskar ut or landet.
9 Hagi ana vahe'mokizmi mofavre naga'mo'za, nagirevare zagamera nehu'za, huhaviza hunante'naze. Ana nehu'za nagrikura kiza zokago ke hunante'za, nazeri nagaze hu'naze.
No er eg slengjestev for deim, eit ordtak hev for deim eg vorte.
10 Nagra zamagri zamavurera mago havi zaga manuge'za zamefi hunenami'za, nagritera erava'o nosu'za, navufi zamavetu ahenante'naze.
Dei styggjest ved meg, held seg burte og sparer ei å sputta på meg.
11 Ati karima reragareaza huno Anumzamo'a knaza namino nazeri ante ravahege'za, nazano hunante'naku'ma haza zana amne hu'naze.
Utan all blygd dei krenkjer meg, hiv av kvart band framfor mi åsyn.
12 Hazenke zama nehaza kasefa vahe'mo'za nazantmaga kazigatira oti'za, narotago hazage'na fre'na vano nehuge'za, kama vanufina krifu eme anaginte'naze.
Eit utjo reiser seg til høgre, dei spenner mine føter burt, og legg ulukke-vegar mot meg.
13 Nagri'ma nazeri haviza nehu'za keonke'zama eri kazigati maka zana nehu'za, kama nevufina eme rehiza nehu'za, zamagrama antahi'zana agri'ma azahu vahera omani'ne hu'za nehaze.
Og stigen min den bryt dei upp og hjelper til med mi ulukka, dei som er hjelpelause sjølv.
14 Nagri'ma ha'ma hunantenaku'ma e'nazana vahe'mo'za, maka kazigati ankariserami'za e'za eme nazeri haviza hu'naze.
Som gjenom vide murbrot kjem dei, velter seg fram med bråk og brak.
15 Ana hige'na menina tusi koro nehugeno, zaho'mo hampo erino viaza huno knare nagima e'neruazane fenozaninena erino vu'ne.
Imot meg vender rædslor seg, mi æra elter dei som stormen, mi velferd kvarv som lette sky.
16 Hagi nagra menina hago fri'za nehugeno, natazamo'a maka zupa nazeri haviza nehie.
No jamrar seg mi sjæl i meg; usæle dagar held meg fast.
17 Kenagera zaferinanimo'a tusi nata negrigeno, ana natazamo'a naterenora novie.
Natti gneg mine knokar av meg, min verk, mi pina aldri søv.
18 Anumzamo'a hankavenentake azantetira kukenagna huno rufitenante'ne. Ana hu'neno azantetira za'za kukenama antaninoa kenamofo nananke kama'are azerino nanankena nazeri pro hu'za nehie.
Ved allmagt vert min klædnad vanstelt, heng tett som skjortekragen kring meg.
19 Ana huteno hapapi matevuno natrege'na, kugusopagna nehu'na tanefakna hu'noe.
Han kasta meg i skarnet ned; og eg ser ut som mold og oska.
20 Ana hige'na naza hananegu Anumzamoka kagritega krafagea hu'noanagi, keni'arera nona osu'nane. Ana nehunka kagri kavure oti'noanagi, nagrira kamefi hunami'nane.
Eg skrik til deg, du svarar ikkje, eg stend der, og du stirer på meg.
21 Kagra karimpa ahenenantenka, hankavenentake kazanteti nazeri haviza nehane.
Hard hev du vorte imot meg, du stri’r mot meg med veldug hand.
22 Kagra kagigagi zaho atrankeno eno eme nazeri sga huno nefregenka, kagra ununko atrankeno eno eme nazeri haviza hu'ne.
Du let meg fara burt i stormen, du let meg tynast i hans brus.
23 Ana'ma nehanke'na nagrama antahuana, kagra nahe fritenka hunantesnanke'na maka vahe'mo'zama fri'za nevaza kumatega vugahue hu'na nagesa antahi'noe.
Eg veit du fører meg til dauden, der alt som liver samlast lyt.
24 Hagi mago vahe'mo'ma knafima mani'neno'ma azahu zanku'ma krafama nehanigeno'a, tamagerfa huno mago'mo azana anteno aza hugahie.
Kven kavar ikkje når han søkk? Kven ropar ikkje ut i fåren?
25 Nagrama ko'ma knare hu'na mani'ne'na, knazampima mani'za vahekura zavira atenezmante'na, zamunte omane vahekura nagu'afina tusiza hu'na keke huzmante'noe.
Gret eg’kje sjølv med den fortrykte, og syrgde yver fatigmann?
26 Hianagi nagritera knare'za fore hanie hu'nama amuha'ma hu'noa zana forera osigeno, kefo zamo nagritera ne-egeno, tavi masagu'ma avegama ante'noana omegeno hanizamo e'ne.
Eg vona godt, men det kom vondt, eg venta ljos, men myrker kom.
27 Nagu'amo'a hazenkefi manino ne-eno mani frua osu'ne. Ana higeno maka zupa natazamo nazeri havizantfa hu'ne.
Det kokar allstødt i mitt indre, ulukkedagen møter meg.
28 Nagrira knazamo rentrako higena hanizampi vano nehu'na, tavira onke'noe. Ana nehu'na kuma amu'nompima vahe'ma vano nehazafi mani'ne'na, iza naza hugahieha nehu'na zavira ate'noe.
Svart gjeng eg kring, men ikkje solbrend, eg ris i flokken, skrik um hjelp.
29 Ana nehu'na zavi'matoa nagerumo'a, afi kramo'ene za'za agempunane namagu'ma ostritiema nehaza namamo'enema krafama neha'aza hu'ne.
Bror åt sjakalar hev eg vorte, til strussar eg ein frende er.
30 Navufgamo'a ru ko'nagifa nehegeno, zaferinanifintira tusi amuho nehuno teve rukaru hu'ne.
Mi hud er svart og flaknar av; det brenn i mine bein av hite.
31 Nagra hapue nehaza zavena nehe'na, nasunku zagamera nehu'na, konkena nere'na zavi zagamera hu'noe.
Min cither hev eg bytt i sorg, og fløyta mi med gråtar-mål.

< Jovu 30 >