Umarkus 11
1 Sa wa e mamu nan Urushalima, nan Betafaji, a ubetanya u watu ini po nu zaitun, yesu ma tumi ana wa re ayimo ni go ni meme
Da de nærmet seg Jerusalem og kom til byene Betfage og Betania, som ligger ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene i forveien og
2 . magun we hanani aku giro ku ginome aje ashime, unu ribe ushi idi iri kuzenki kutiri, anu hira shi ba i sopi i eni,
sa:”Gå inn i byen som ligger rett foran dere. Der skal dere straks finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Ta eselet og kom hit med det.
3 . vat de sa ma gunan shi nyanini i wuza anime? i gun me (sakura mani ma nyara, madi kurzoni ingi ma mara.
Dersom noen spør hva dere holder på med, så skal dere bare si:’Herren har bruk for det, men han sender snart eselet tilbake.’”
4 wa dusa waka kem kuzenki kutiri ana tukum akura upuru una wa sopi.
De to disiplene la i vei og fant det unge eselet som sto bundet ved porten til et hus i bygaten. Mens de holdt på å løse det,
5 A de sa wa ra ahira me wa iki we yanini ya wuna ya sapo kuzenki me? wa buki we imumme sa sakura ma buki.
sa noen som sto der:”Hva holder dere på med? Vil dere ta eselet?”
6 ba wa cheki we wa dusa.
Disiplene svarte som Jesus hadde sagt, og da fikk de ta det.
7 Ba wa e yesu in ku zenki me, wa nassa madibi maweme a maro a Luzern me madi ku nyene
De førte eselet til Jesus. Disiplene la kappene sine på det og Jesus satte seg opp og red av sted mot byen.
8 Anu gwardan wa nasa madibi mawame uname aye waka nyarsa mava mama titi wanasa uname.
Mange mennesker bredte kappene sine ut som en løper foran ham, andre strødde grønne kvister fra trærne på veien.
9 Ana je nan ana dumo wa yeze amyira wa nonzo de sa ma eze ayimo ni za na asere.
Både de som gikk foran Jesus, og de som kom etter, ropte:”Vi hyller deg! Vi ærer deg som er sendt av Herren!
10 Nonzoti somo sa ti eze uwatu aco aru Dauda 'Nonzo ogomo asere.
Vi ærer deg som skal regjere som vår stamfar David gjorde! Alle i himmelen hyller deg!”
11 Yesu ma ribe urushalima ma ha uwatu udenge asere. ma gunkuno kodi nyani ahira me. uganiya uwunjoro, masuri madusa ubetanya nan nanu kirau in wa re.
Jesus red inn i Jerusalem og gikk opp til tempelplassen. Der gikk han rundt og så nøye på alt. Etter som det alt var seint på ettermiddagen, gikk han snart tilbake til Betania sammen med disiplene.
12 Ni ye ni kure, sa wa ze usuro ubetanya, ikomo, imeki me.
Neste morgen, da de var på vei fra Betania, ble Jesus sulten.
13 Ma iri utiti upom piit in mava mariri, maha nani madi ka kem ahana mari, dama kem i muma ahira me ban mava cas, da uganiya iburi ini ba
Han fikk se at det litt lenger framme sto et fikentre med grønt løv og gikk dit for å se om han kunne plukke fiken. Men det var bare blader, etter som det var alt for tidlig på året til å være frukttid.
14 . Magu titime,” uye mada kuri ure ire imumu ahira aweme,” anutarsa ume unuy kunna me. (aiōn g165)
Da sa Jesus til treet:”Aldri mer skal noen spise frukt fra deg!” Disiplene hørte det han sa. (aiōn g165)
15 Sa waze urushalima, maribe udenge aser, ma kem azinu ziza adodo ahira udenge asere me ma gidiwa, ma gamari tihira tanu ugamara i kirfi na makwanku manu ziza uti mumu ma vingizi.
Da de kom fram til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og raserte benkene til dem som solgte duer.
16 Ma karti uzika koyani uwatu udenge asere sa azi unizizame ahira me.
Han stoppet dem som forsøkte å bære handelsvarer over tempelplassen.
17 Ma dunguri we magu,” Akura am adi chukuno ahira tize nan asere vat une'? shibe ya kurzo ya kurzo ani mabere ma kari
Jesus underviste og sa:”Har ikke Gud sagt i Skriften:’Mitt hus skal være et sted der alle folk kan be?’ Men dere har latt det bli’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
18 . Unu udandan udungara katoma ka asere nan anu nyetike ihori wa kuna imum me sa buki, wa ziki una uguna wadi hume, barki bi yau ziki una uguna wadi hone. barki bi yau wa iri vat adesa waa ra ahira me wahem in yeso iriba iweme
Da øversteprestene og de skriftlærde fikk høre det han hadde gjort, begynte de å legge planer for hvordan de kunne bli kvitt ham. Men de var redde for ham, etter som hele folket var mektig imponert over undervisningen hans.
19 . ko ya uwunjoro wadi cekki ni pin me.
På kvelden dro Jesus og disiplene fra byen.
20 Sa wa hira ni sisizo, wa iri utiti upom me wa-waa nan ti ji me
Da de neste morgen gikk forbi fikentreet igjen, så disiplene at det hadde visnet fra roten av.
21 . Bitrus maringi me magu,”una akura ira' utiti upom me sa wa wu uni anyo wa-waa kpagarak.
Peter kom plutselig til å huske på det Jesus hadde sagt til treet dagen før, og han utbrøt:”Mester, har du sett på maken? Fikentreet som du forbannet, har visnet!”
22 yeso ma kabirka magun we, inko ni iriba ahira asere
Da sa Jesus til disiplene:”Dere må stole fullt og helt på Gud.
23 . kadure kani in boshi vat de sa ma inko riba ahira asere mada ke magu unu pana, hira abame uha anyimo a niwin, in daki ma wuza ma, aye ba mahem iri ba imeme idi cukuno anime, asere adiwuzi katuma kameme.
Jeg forsikrer dere, om dere virkelig tror av et helt hjerte og ikke tviler, da kan dere si til dette fjellet:’Løft deg opp og kast deg i havet’, og det kommer til å bli slik.
24 yeso magu mabukashi, vat imum sa ya iko a bi ringara, inkoni iriba idi kem, idi cukuno anime
Ja, jeg forsikrer dere, om dere bare tror, da kan dere be om hva som helst, og dere skal få det!
25 . ingi idi wu biringara -ivete vat imumme sa uye ma wuna shi, barki acoo ashi me anyimo aseseri ma vete shi meni cangi
Men når dere ber til Gud, da skal dere først tilgi dem som dere er sinte på. Når dere gjør det, skal dere selv få tilgivelse for syndene av vår Far i himmelen.”
26 in daki ya veteni ba, acoo ashi anyimo aseseri mada vete sheni ba cangi.
27 Sa wa kuro urishalima, yesu mahazi uribe udenge asere, unu dandang, anu nyetike ihori wa nanu-udenge asere wa e wa kem me.
De kom nå tilbake til Jerusalem. Mens Jesus gikk omkring på tempelplassen, kom øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere bort til ham.
28 Wa gun me,” unu uya ubari uni uzin katuma ka geme? aveni ma nya we ni kara ni wuza katuma ka geme?
De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.
29 Yesu ma gun we, ca mi, in ikishi changi. ingi yabuka ni mi indi buki shi desa ma nyam ni kara ni wuza ka katuma ka geme
”Det skal jeg snart fortelle dere”, sa Jesus,”dersom bare dere først svarer meg på et annen spørsmål:
30 uzurso uyohana, wa seseri uni nani wa annu, uni? kabirkani mi”.
Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke? Svar meg på det!”
31 wa gamirka tize acece aweme wa gu, ingi ta guna aseseri ani- madigu, nyani ya wuna daki ya hem in me ba?
De begynte straks å diskutere med hverandre og sa:”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på han.
32 ingi ta guna ahira unnu ani” wa kuna iyau ya nu, vat wa hem in yohanna una ka tuma ka asere mani. Abini me wa kabirka Yesu wa gu, tida tanduru ba,
Kanskje vi kunne forsøke å argumentere for at Gud ikke hadde sendt ham?” Nei, det våger vi ikke, for da kan folket bli brysomme. Alle var jo overbeviste om at Johannes hadde vært en profet som bar fram Guds budskap.
33 Abini me Yesu ma gun we,” mi cangi inda bukashi nani aveni ma nyam nikara ni katuma ba,” nani in buki shi in ni kara na veni in zini wuza katuma me”
Derfor svarte de til slutt:”Vi vet ikke.” Da sa Jesus:”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
