< Salmi 69 >
1 Al Capo de’ musici. Sopra “i gigli”. Di Davide. Salvami, o Dio, poiché le acque mi son giunte fino all’anima.
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
2 Io sono affondato in un profondo pantano, ove non v’è da fermare il piede; son giunto in acque profonde e la corrente mi sommerge.
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
3 Sono stanco di gridare, la mia gola è riarsa; gli occhi mi vengon meno, mentre aspetto il mio Dio.
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
4 Quelli che m’odiano senza cagione sono più numerosi de’ capelli del mio capo; sono potenti quelli che mi vorrebbero distrutto e che a torto mi sono nemici; perfino quello che non avevo preso, l’ho dovuto restituire.
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
5 O Dio, tu conosci la mia follia, e le mie colpe non ti sono occulte.
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
6 Non sian confusi, per cagion mia, quelli che sperano in te, o Signore, Eterno degli eserciti! Non siano svergognati per cagion mia, quelli che ti cercano, o Dio d’Israele!
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
7 Perché per amor tuo io porto il vituperio, e la vergogna mi copre la faccia.
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
8 Io son divenuto un estraneo ai miei fratelli, e un forestiero ai figliuoli di mia madre.
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
9 Poiché lo zelo della tua casa mi ha roso, e i vituperi di quelli che ti vituperano son caduti su me.
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
10 Io ho pianto, ho afflitto l’anima mia col digiuno, ma questo è divenuto un motivo d’obbrobrio.
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
11 Ho fatto d’un cilicio il mio vestito, ma son diventato il loro ludibrio.
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
12 Quelli che seggono alla porta discorron di me, e sono oggetto di canzone ai bevitori di cervogia.
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
13 Ma, quanto a me, la mia preghiera sale a te, o Eterno, nel tempo accettevole; o Dio, nella grandezza della tua misericordia, rispondimi, secondo la verità della tua salvezza.
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
14 Tirami fuor del pantano, e ch’io non affondi! Fa’ ch’io sia liberato da quelli che m’odiano, e dalle acque profonde.
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
15 Non mi sommerga la corrente delle acque, non m’inghiottisca il gorgo, e non chiuda il pozzo la sua bocca su di me!
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
16 Rispondimi, o Eterno, perché la tua grazia è piena di bontà; secondo la grandezza delle tue compassioni, volgiti a me.
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
17 E non nascondere il tuo volto dal tuo servo, perché sono in distretta; affrettati a rispondermi.
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
18 Accostati all’anima mia, e redimila; riscattami per cagion de’ miei nemici.
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
19 Tu conosci il mio vituperio, la mia onta e la mia ignominia; i miei nemici son tutti davanti a te.
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
20 Il vituperio m’ha spezzato il cuore e son tutto dolente; ho aspettato chi si condolesse meco, non v’è stato alcuno; ho aspettato dei consolatori, ma non ne ho trovati.
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
21 Anzi mi han dato del fiele per cibo, e, nella mia sete, m’han dato a ber dell’aceto.
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
22 Sia la mensa, che sta loro dinanzi, un laccio per essi; e, quando si credon sicuri, sia per loro un tranello!
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
23 Gli occhi loro si oscurino, sì che non veggano più, e fa’ loro del continuo vacillare i lombi.
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
24 Spandi l’ira tua su loro, e l’ardore del tuo corruccio li colga.
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
25 La loro dimora sia desolata, nessuno abiti nelle loro tende.
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
26 Poiché perseguitano colui che tu hai percosso, e si raccontano i dolori di quelli che tu hai feriti.
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
27 Aggiungi iniquità alla loro iniquità, e non abbian parte alcuna nella tua giustizia.
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
28 Sian cancellati dal libro della vita, e non siano iscritti con i giusti.
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
29 Quanto a me, io son misero e addolorato; la tua salvezza, o Dio, mi levi in alto.
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
30 Io celebrerò il nome di Dio con un canto, e lo magnificherò con le mie lodi.
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
31 E ciò sarà accettevole all’Eterno più d’un bue, più d’un giovenco con corna ed unghie.
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
32 I mansueti lo vedranno e si rallegreranno; o voi che cercate Iddio, il cuor vostro riviva!
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
33 Poiché l’Eterno ascolta i bisognosi, non sprezza i suoi prigionieri.
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
34 Lo lodino i cieli e la terra, i mari e tutto ciò che si muove in essi!
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
35 Poiché Dio salverà Sion, e riedificherà le città di Giuda; il suo popolo abiterà in Sion e la possederà.
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
36 Anche la progenie de’ suoi servitori l’avrà per sua eredità, e quelli che amano il suo nome vi abiteranno.
og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.