< Salmi 120 >

1 Canto dei pellegrinaggi. Nella mia distretta ho invocato l’Eterno, ed egli m’ha risposto.
En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.
2 O Eterno, libera l’anima mia dalle labbra bugiarde, dalla lingua fraudolenta.
Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!
3 Che ti sarà dato e che ti sarà aggiunto, o lingua fraudolenta?
Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?
4 Frecce di guerriero, acute, con carboni di ginepro.
Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.
5 Misero me che soggiorno in Mesec, e dimoro fra le tende di Kedar!
Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!
6 L’anima mia troppo a lungo ha dimorato con colui che odia la pace!
Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.
7 Io sono per la pace; ma, non appena parlo, essi sono per la guerra.
Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

< Salmi 120 >