< Giobbe 26 >
1 Allora Giobbe rispose e disse:
Da tok Job til orde og sa:
2 “Come hai bene aiutato il debole! Come hai sorretto il braccio senza forza!
Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
3 Come hai ben consigliato chi è privo di sapienza! E che abbondanza di sapere tu gli hai comunicato!
Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
4 Ma a chi ti credi di aver parlato? E di chi è lo spirito che parla per mezzo tuo?
Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
5 Dinanzi a Dio tremano le ombre disotto alle acque ed ai loro abitanti.
Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
6 Dinanzi a lui il soggiorno dei morti è nudo, l’abisso è senza velo. (Sheol )
Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke. (Sheol )
7 Egli distende il settentrione sul vuoto, sospende la terra sul nulla.
Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
8 Rinchiude le acque nelle sue nubi, e le nubi non scoppiano per il peso.
Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9 Nasconde l’aspetto del suo trono, vi distende sopra le sue nuvole.
Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
10 Ha tracciato un cerchio sulla faccia dell’acque, là dove la luce confina colle tenebre.
En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
11 Le colonne del cielo sono scosse, e tremano alla sua minaccia.
Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
12 Con la sua forza egli solleva il mare, con la sua intelligenza ne abbatte l’orgoglio.
Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13 Al suo soffio il cielo torna sereno, la sua mano trafigge il drago fuggente.
Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
14 Ecco, questi non son che gli estremi lembi dell’azione sua. Non ce ne giunge all’orecchio che un breve sussurro; Ma il tuono delle sue potenti opere chi lo può intendere?”
Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?