< Isaia 3 >

1 Ecco, il Signore, l’Eterno degli eserciti, sta per togliere a Gerusalemme ed a Giuda ogni risorsa ed ogni appoggio, ogni risorsa di pane e ogni risorsa di acqua,
For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,
2 il prode ed il guerriero, il giudice ed il profeta, l’indovino e l’anziano,
helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
3 il capo di cinquantina e il notabile, il consigliere, l’artefice esperto, e l’abile incantatore.
høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.
4 Io darò loro de’ giovinetti per principi, e de’ bambini domineranno sovr’essi.
Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.
5 Il popolo sarà oppresso, uomo da uomo, ciascuno dal suo prossimo; il giovane insolentirà contro il vecchio, l’abietto contro colui che è onorato.
Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.
6 Quand’uno prenderà il fratello nella sua casa paterna e gli dirà: “Tu hai un mantello, sii nostro capo, prendi queste ruine sotto la tua mano”,
Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin skal være under din hånd,
7 egli, in quel giorno, alzerà la voce, dicendo: “Io non sarò vostro medico, e nella mia casa non v’è né pane né mantello; non mi fate capo del popolo!”
så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.
8 Poiché Gerusalemme vacilla e Giuda crolla, perché la loro lingua e le opere sono contro l’Eterno, sì da provocare ad ira il suo sguardo maestoso.
For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.
9 L’aspetto del loro volto testimonia contr’essi, pubblicano il loro peccato, come Sodoma, e non lo nascondono. Guai all’anima loro! perché procurano a se stessi del male.
Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!
10 Ditelo che il giusto avrà del bene, perch’ei mangerà il frutto delle opere sue!
Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.
11 Guai all’empio! male gl’incoglierà, perché gli sarà reso quel che le sue mani han fatto.
Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.
12 Il mio popolo ha per oppressori dei fanciulli, e delle donne lo signoreggiano. O popolo mio, quei che ti guidano ti sviano, e ti distruggono il sentiero per cui devi passare!
Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.
13 L’Eterno si presenta per discutere la causa, e sta in piè per giudicare i popoli.
Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
14 L’Eterno entra in giudizio con gli anziani del suo popolo e coi principi d’esso: “Voi siete quelli che avete divorato la vigna! Le spoglie del povero sono nelle nostre case!
Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!
15 Con qual diritto schiacciate voi il mio popolo e pestate la faccia de’ miseri?” dice il Signore, l’Eterno degli eserciti.
Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
16 L’Eterno dice ancora: Poiché le figliuolo di Sion sono altere, sen vanno col collo teso, lanciando sguardi provocanti, camminando a piccoli passi e facendo tintinnare gli anelli de’ lor piedi,
Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,
17 il Signore renderà calvo il sommo del capo alle figliuole di Sion, e l’Eterno metterà a nudo le loro vergogne.
skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.
18 In quel giorno, il Signore torrà via il lusso degli anelli de’ piedi, delle reti e delle mezzelune;
På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler og halvmåner,
19 gli orecchini, i braccialetti ed i veli;
øredobbene og kjedene og slørene,
20 i diademi, le catenelle de’ piedi, le cinture, i vasetti di profumo e gli amuleti;
hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,
21 gli anelli, i cerchietti da naso;
signetringene og neseringene,
22 gli abiti da festa, le mantelline, gli scialli e le borse;
høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,
23 gli specchi, le camicie finissime, le tiare e le mantiglie.
speilene og de fine linneter og huene og florslørene.
24 Invece del profumo s’avrà fetore; invece di cintura, una corda; invece di riccioli calvizie; invece d’ampio manto, un sacco stretto; un marchio di fuoco invece di bellezza.
Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.
25 I tuoi uomini cadranno di spada, e i tuoi prodi, in battaglia.
Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
26 Le porte di Sion gemeranno e saranno in lutto; tutta desolata, ella sederà per terra.
Og hennes porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.

< Isaia 3 >