2 Ar-ari 3
1 Ita, iti maikasangapulo ket walo a tawen ni Jehosafat nga ari ti Juda, nangrugi nga agturay ni Joram nga anak a lalaki ni Ahab iti Israel idiay Samaria; nagturay isuna iti sangapulo ket dua a tawen.
Joram, Akabs sønn, blev konge over Israel i Samaria i Judas konge Josafats attende år, og han regjerte tolv år.
2 Nagaramid isuna iti dakes iti imatang ni Yahweh, ngem saan a kas iti amana ken iti inana; ta inikkatna ti nasagradoan nga adigi a bato ni Baal nga inaramid ti amana.
Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, dog ikke som sin far og mor; for han tok bort den Ba'al-støtte som hans far hadde latt gjøre.
3 Nupay kasta, kimpet latta isuna kadagiti basol ni Jeroboam nga anak a lalaki ni Nebat, a nakaigapuan ti Israel a nagbasol; saan isuna a timmallikod kadagitoy.
Dog blev han hengende ved Jeroboams, Nebats sønns synder, de synder som Jeroboam hadde fått Israel til å gjøre; dem vek han ikke fra.
4 Ita, ni Mesa nga ari ti Moab ket agtartaraken kadagiti karnero. Nasken a mangted isuna iti ari ti Israel iti 100, 000 a kalakian a karnero ken ti de lana ti 100, 000 nga urbon a karnero.
Mesa, kongen i Moab, hadde meget fe, og han betalte i skatt til Israels konge hundre tusen lam og ull av hundre tusen værer.
5 Ngem kalpasan a natay ni Ahab, bimmusor ti ari ti Moab iti ari ti Israel.
Men da Akab var død, falt kongen i Moab fra Israels konge.
6 Isu a pinanawan ni Ari Joram ti Samaria iti dayta a tiempo tapno ummongenna ti entero nga Israel a makigubat.
Da drog kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.
7 Nangipatulod isuna iti mensahe kenni Jehosafat nga ari ti Juda, a mangibagbaga, “bimmusor ti ari ti Moab kaniak. Kaduaennak kadi a manggubat iti Moab?” Simmungbat ni Jehosafat, “Umayak. Kaslaak met laeng kenka, dagiti tattaok a kas kadagiti tattaom, dagiti kabaliok a kas kadagiti kabaliom.”
Så sendte han bud til Judas konge Josafat og lot si: Moabs konge er falt fra mig; vil du dra med mig og stride mot Moab? Han svarte: Ja, jeg vil dra med; som du, så jeg, som ditt folk, så mitt folk, som dine hester, så mine hester.
8 Ket kinunana, “Sadino a dalan ti mabalintayo a pangrautan?” Simmungbat ni Jehosafat, “Iti dalan iti let-ang ti Edom.”
Og han spurte: Hvilken vei skal vi dra dit op? Han svarte: Gjennem Edoms ørken.
9 Isu a nagna dagiti ari ti Israel, Juda ken Edom iti pito nga aldaw. Awan ti nasarakanda a danum para iti armadada, para kadagiti kabalioda ken kadagiti dadduma nga ayupda.
Så drog Israels konge og Judas konge og Edoms konge avsted, og da de hadde faret syv dagsreiser omkring, fantes det ikke vann, hverken for hæren eller for buskapen som de hadde med sig.
10 Isu a kinuna ti ari ti Israel, “Ania daytoy? Pinagtitipon kadi ni Yahweh ti tallo nga ari tapno parmekennatayo ti Moab?”
Da sa Israels konge: Akk, at Herren har kalt disse tre konger hit for å gi dem i Moabs hånd!
11 Ngem kinuna ni Jehosafat, “Awan kadi ditoy iti profeta ni Yahweh, a mabalintayo a pakiumanan kenni Yahweh?” Maysa kadagiti adipen ti ari ti Israel ti simmungbat ket kinunana, “Adda ditoy ni Eliseo nga anak ni Sapat, ti nangibuyat ti danum iti ima ni Elias.”
Men Josafat sa: Er det ikke nogen av Herrens profeter her, så vi kunde spørre Herren til råds gjennem ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Elisa, Safats sønn, er her, han som helte vann over Elias' hender.
12 Kinuna ni Jehosafat, “Adda kenkuana ti sao ni Yahweh.” Isu a napan ti ari ti Israel, ni Jehosafat, ken ti ari ti Edom a napan kenkuana.
Så drog Israels konge og Josafat og Edoms konge ned til ham.
13 Kinuna ni Eliseo iti ari ti Israel, “Ania ti pakibiangak kenka? Mapanka kadagiti profeta ti ama ken inam.” Isu kinuna ti ari ti Israel kenkuana, “Saan, gapu ta pinagtitiponnakami ni Yahweh a tallo nga ari, tapno parmekennakami ti Moab.”
Men Elisa sa til Israels konge: Hvad har jeg med dig å gjøre? Gå du til din fars profeter og til din mors profeter! Israels konge svarte ham: Tal ikke så! For Herren har kalt disse tre konger hit for å gi dem i Moabs hånd.
14 “Simmungbat ni Eliseo, “Iti nagan ni Yahweh a Mannakabalin-amin, a pagtaktakderak, sigurado a no saanko a raraemen ti presensia ni Jehosafat nga ari ti Juda, saanka a pulos nga ipangag, wenno uray kumita kenka.
Da sa Elisa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Var det ikke for Judas konge Josafats skyld, så vilde jeg ikke ense dig eller se på dig.
15 Ngem ita, mangiyegkayo kaniak iti tumutokar, “Ket napasamak, idi nagtukar ti tumutokar iti arpa, immay ti pannakabalin ni Yahweh kenni Eliseo.
Men hent nu en harpespiller til mig! Da så harpespilleren spilte på sin harpe, kom Herrens Ånd over ham.
16 Kinunana, “Ibagbaga ni Yahweh daytoy, 'Agkalikayo kadagiti kanal iti daytoy a namaga a karayan ti tay-ak.'
Og han sa: Så sier Herren: Gjør grøft ved grøft i dalen her!
17 Ta kastoy ti ibagbaga ni Yahweh, 'Saankayonto a makakita iti angin, wenno makakita iti tudo, ngem mapnonto iti danum daytoy a karayan ti tay-ak, ket uminumkayonto, dakayo ken dagiti dingwenyo ken dagiti amin nga ayupyo.'
For sa sier Herren: I skal ikke se vind og ikke se regn, men allikevel skal denne dal fylles med vann, så I får drikke, både I selv og eders buskap og eders kløvdyr.
18 Nalaka laeng daytoy a banag iti imatang ni Yahweh. Pagballigiennakayonto pay kadagiti Moabita.
Men dette er ikke nok i Herrens øine; han vil også gi Moab i eders hånd.
19 Rautenyonto ti tunggal nasarikedkedan a siudad ken tunggal napintas a siudad, pukanenyonto ti tunggal kayo nga agbunga, pullatanyonto dagiti amin nga ubbog, ken dadaelenyonto ti tunggal paset ti nadam-eg a daga babaen kadagiti batbato.”
Og I skal innta hver fast by og hver storby, og hvert godt tre skal I felle, og alle vannkilder skal I tilstoppe, og hvert godt stykke land skal I ødelegge med sten.
20 Isu nga iti agsapa, iti tiempo ti panangidatag iti daton, nagayus ti danum nga aggapu iti Edom; nalapunos ti daga iti danum.
Og morgenen efter, ved den tid matofferet blir båret frem, da kom det vann fra Edoms-kanten, og landet fyltes med vann.
21 Ita, idi nangngeg dagiti amin a Moabita nga umay makiranget dagiti ari kadakuada, nagguummongda, dagiti amin a makabael a mangisuot iti kabal, ket nagtakderda iti pagbeddengan.
Da moabittene fikk høre at kongene hadde draget op for å stride mot dem, blev de alle kalt sammen, så mange som på nogen måte kunde bære våben, og de stilte sig op ved grensen.
22 Nagriingda a nasapa iti bigat ket nasilnagan iti init ti danum. Idi nakita dagiti Moabita ti danum nga adda iti batogda, a nalabbaga a kas iti dara.
Men tidlig om morgenen, da solen gikk op over vannet, så det ut for moabittene som om vannet foran dem var rødt som blod.
23 Impukkawda, “Dara daytoy! Nadadaelen dagiti ari, ket nagpipinnatayda iti tunggal maysa! Isu nga ita, Moab, intayo agsamsam kadakuada!”
Og de sa: Det er blod; kongene har gjort ende på hverandre og slått hverandre ihjel. Nu til plyndring, moabitter!
24 Idi nakadanonda iti kampo ti Israel, kinellaat ida dagiti Israelita ket dinarupda dagiti Moabita, a nagtataray manipud kadakuada. Kinamat ti armada ti Israel dagiti Moabita agingga iti kabangibang a daga, ket pinapatayda ida.
Men da de kom til Israels leir, reiste lsraelittene sig og slo moabittene, som flyktet for dem, og de trengte inn i landet og slo atter moabittene.
25 Dinadael ti Israel dagiti siudad, ken nangipurruak ti tunggal tao iti bato kadagiti nasayaat a paset ti daga ket pinunnoda dagiti nadam-eg a taltalon. Pinullatanda dagiti amin nga ubbog ken pinukanda dagiti amin a nasasayaat a kayo, malaksid laeng iti Kir Hareset, a napaderan kadagiti batbato. Ngem rinaut daytoy dagiti soldado a nakaigam kadagiti pallatibong.
De rev ned byene, og på hvert godt stykke land kastet de hver sin sten og fylte det op, og hver vannkilde tilstoppet de, og hvert godt tre felte de, så det ikke blev levnet annet enn stenene i Kir-Hareset; og denne by omringet slyngekasterne og skjøt på den.
26 Idi nakita ni Ari Mesa iti Moab a naabakdan iti gubat, inkuyogna ti pito gasut a mannakigubat a nakakampilan tapno makalasatda a mapan iti ari ti Edom, ngem saanda a nagballigi.
Da Moabs konge så at striden blev ham for hård, tok han med sig syv hundre våbenføre menn og vilde bryte igjennem på den kant hvor Edoms konge stod; men de kunde ikke.
27 Ket innalana ti inauna nga anakna, a sumaruno koma kenkuana nga agturay, ket indatonna isuna a kas daton a mapuoran iti pader. Isu a naadda ti nakaro a pungtot a maibusor iti Israel, ket pinanawan ti armada ti Israel ni Ari Mesa ket nagsublida kadagiti bukodda a daga.
Da tok han sin førstefødte sønn, som skulde bli konge i hans sted, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det en stor vrede over Israel, og de brøt op derfra og vendte tilbake til sitt land.
