Ioba 41
1 E HOOPAA anei oe i ka leviatana me ka makau? A e kaomi i kona alelo me ke aho?
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
2 E hiki anei ia oe ke hookomo i ke kaula kaluha i kona ihu? A me ka makau e hoolou i kona iwia?
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
3 E hoomahuahua anei ia i ka nonoi ana ia oe? E olelo anei ia i na mea hooluolu ia oe?
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
4 A hoopaa anei ia i ka berita me oe? E lawe anei oe ia ia i kauwa mau loa?
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
5 E paani pu anei oe me ia me he manu la? E hoopaa anei oe ia ia no kou poe wahine opio?
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
6 E hana anei na makamaka ia ia i mea ahaaina? E mahele anei lakou ia ia iwaena o ka poe kuai?
Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
7 E hiki anei ia oe ke hoopiha i kona ili i na mea oi? I kona poo hoi i na o-ia?
Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
8 E kau oe i kou lima maluna ona, E hoomanao i ke kaua, a e hooki iho.
Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
9 Aia hoi, o ka manao e paa aku ia ia ua make hewa: Aole anei e hina ilalo ka mea e nana aku ana ia ia?
Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
10 Aohe mea aa e hoala ia ia: A owai la hoi ka mea e hiki ke ka imua o'u?
Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
11 Owai ka i hana mua mai na'u, a e uku aku au? O na mea a pau malalo o ka lani, no'u ia.
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
12 Aole au e huna i kona mau lala, Aole hoi i ka ikaika a me ka nani o kana mea kaua.
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
13 Owai ka mea e wehe ae i ke alo o kona kapa? Owai ka mea e komo iloko o kona mau a palua?
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
14 Owai ka mea e wehe ae i na pani o kona maka? O kona mau niho a puni he mea weliweli ia.
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
15 O kona haaheo, o kona mau palekaua paa no ia, I hoopiliia i ka mea kapili paa.
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
16 Ua pili kekahi i kekahi, Aole e komo ka makani iwaena o lakou.
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
17 Ua pili pu kekahi me kekahi, Ua hui pu ia lakou, aole e hiki ke hookaawaleia'e.
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
18 Ma kona kiha ana alohi mai la ka malamalama, O kona mau maka ua like me na lihilihi o ke kakahiaka.
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
19 Mailoko mai o kona waha hele aku na lapalapa, A lele aku na huna ahi.
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
20 Mailoko mai o kona mau pukaihu puka aku ka mahu, E like me ko ka ipuhao wela, a me ka ipuhao lapalapa.
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
21 Hoa aku kona hanu i na lanahu, A mai kona waha puka aku ka lapalapa.
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
22 Maloko o kona a-i ke noho la ka ikaika, A lelele ka weliweli imua ona.
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
23 O na wahi lewalewa o kona io ua pilipaaia, Ua paa ia ia, aole e hoonaueia.
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
24 O kona naau ua paa, me he pohaku la, A ua paakiki e like me ka pohaku lalo o ka wili.
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
25 I kona ea ana iluna, makau ka poe ikaika; No ka weliweli pihoihoi lakou.
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
26 O ke kau ana o ka pahikaua ia ia aole ia e paa: O ka pahi o, o ka ihe, a me ka pololu.
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
27 Ua manao no ia i ka hao he like ia me ka mauu maloo, A i ke keleawe me he laau popopo la.
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
28 Aole e hiki i ka pua pana ke hooauhee ia ia: O na pohaku o ka maa, ua like ia me ka opala.
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
29 Ua manaoia ka newa e like me ka opala; Ua akaaka no ia i ka naue ana o ka ihe.
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
30 Malalo ona na apana ipu lepo: Hohola aku ia i ka mea oi maluna o ka lepo.
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
31 Hoopohapoha no ia i ka hohonu, me he ipuhao la: Hana no ia i ke kai me he ipu mea hamo la.
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
32 Waiho no ia i ala malamalama mahope ona; Ua manaoia ka hohonu, he poohina.
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
33 Aohe mea like maluna o ka honua, Ka mea i hanaia me ka makau ole.
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
34 Nana mai no ia i na mea kiekie a pau; Oia ke alii maluna o ka poe haaheo a pau.
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
