Kitetidayta Ootho 27
1 Nuni Xaallane dere markkaben baana mala geeteti qachchetida gish Phawulossane hara qachcho asatakka kawoo Awugisxxossa ola wotadarata gidoofe gidida Yulliyossa geetettiza xeetu halaqas aththi immida.
Tiden kom da vi skulle reise til Italia. Paulus og noen andre fanger ble overlevert til en offiser som het Julius, ved Den keiserlige bataljon.
2 Issiya abba achan diza dereta biza markkaben gillidi bidos. Tesellonqqen diza issi Maqidonyya asi Arisxxirokossa geetettizadey nunara dees.
Med på reisen hadde vi også Aristark fra Tessaloniki i Makedonia. Vi gikk ombord på et skip i Adramyttium og seilte av sted. Skipet skulle seile innom flere steder langs kysten av provinsen Asia.
3 Wonttetha gallas sidona gizaso gakkidos; Yulliyossay Phawulossas loo7o gidida gish Phawulossay ba laggetakko biidi asay izas koshshiza maado ooththana mala piqade immides.
Dagen etter la vi til i byen Sidon. Offiseren Julius var vennlig innstilt mot Paulus og lot ham gå i land for å besøke venner og nyte godt av gjestfriheten deres.
4 Heepe danddi nu bishin sinththa baggara carkkoy nu bolla carkkiza gish abba gidoon diza Qophphorosse deren gemmetidi gede sinththe bidos.
Da vi dro fra Sidon, fikk vi motvind og seilte derfor i le av Kypros.
5 Killqqiya gizassone Phinhaaththailiya giza dere achchan diza abba pinddi Luqqiya giza deren diza Muura giza kaatama gakkidos.
Etter det var vi ute på åpent hav og passerte provinsene Kilikia og Pamfylia før vi la til i byen Myra i provinsen Lykia.
6 Heen xeistata hallaqay Xallane dere biza iskkinddiriya dere markkabe demmidi nuna izan gellithides.
Der fant offiseren et egyptisk skip fra Alexandria som skulle til Italia og som tok oss ombord.
7 Daroo gallas loddu gi gi biidi daroo wayettidi Qandose geetettiza kaatama achchi gakkidos; Carkkoykka nu sinthth boontta mala diggin Sallimoon achchara adhdhidi Qarxxese geetettiza abba gidoon diza haruro deren gemettidi bidos.
I flere dager gikk nå seilturen tungt, etter som vinden sto imot oss. Da vi til slutt nærmet oss øya Knidos, la kapteinen om kursen og seilte rett sørover til vi rundet neset ved Salmone og kom inn i le sjø ved øya Kreta.
8 Daroo wayettidi dira dira oykki nu adhdhidape guye Lasyya giza kaatama achchan diza “Loo7o” geetettiza markabe getetizaso gakkidos.
Der klarte vi å kjempe oss fram langs kysten og kom etter en tid til stedet som blir kalt Godhavn nær byen Lasea.
9 Nu biza oge bolla daroo dabuuran xooma wodey adhdhida gish ha7i abba bolla baanas daroo meeto gidida gish Phawulossay benara diza asay naggettana mala hizzgides.
Vi hadde mistet mye tid, og været holdt på å bli farlig for lange sjøreiser, etter som det allerede var seint på høsten. Paulus advarte derfor offiseren og mannskapet
10 “Aso! hayssafe nu kaallidi baana buussay daroo meetora dizayssi tas beettes; Markkabezan diza caanaza bollanne markkabeza bolla xalala gidoontta asa shemppo bollaka gita qohooy gakkana.”
og sa:”Mine venner, det kommer til å bli store problemer om vi fortsetter reisen. Både skipet og lasten vil gå tapt, og vi kommer til å risikere våre egne liv!”
11 Xeistata halaqay qass Phawulossa zoreppe bollara markkabeza lagiza wanazinne marakabeza goday gizayssa siyides.
Men offiseren som var ansvarlig for fangene, hørte mer på kapteinen og de som eide skipet, enn på Paulus.
12 He markkabey eqqizasoy ballggoy adhdhana gakkanaas markkabes loo7o shempposo gidoontta gish dariza bagga asay “hammutha sinthth gujjanas dandda7ettiko away wullizasope duge baggarane puude baggara diza Pinqqe gizaso Qarxeese markkabe shempposo nu gakkidi ballggo heen aaththos” giidi ba qoofa shishshida.
Etter som Godhavn ikke var noen god havn for vinteropplag, syntes de fleste av mannskapet at de skulle seile videre til Føniks og der ta landligge over vinteren. Dette var en god havn lenger vest på Kreta, og som var åpen mot nordvest og sørvest.
13 Duge baggara guuththa carkkooy carkkishin beeyidi istti qoppida mala hanana millattin baana kezida; Markkabey eqqizasope baana denddidi qarxxeese achchara dira dira oykkidi adhdhi bida.
Nå begynte det å blåse svak vind fra sør. De trodde derfor at reisen til Føniks skulle bli enkel. Altså lettet de anker og begynte å seile tett inn mot kysten av Kreta.
14 Gido attin guuththa wodepe guye “Away mokkizasope puude bagara yiza gote carkko” geetettiza iita wolliqama carkkoy abba gidoon diza dereype denddidi isttakko abba gidoo yides.
Det drøyde ikke lenge før været plutselig slo om. En voldsom storm, den blir kalt nordoststormen, feide ned fra øya og drev skipet med seg ut på åpne havet. Mannskapet forsøkte å snu inn mot land, men klarte det ikke og ble tvunget til å la skipet drive for vinden.
15 Markkabeya carkkoy sugin carkkara eqqeettana dandda7ontta ixxin nu coou giidi carkkoy ehaaththaizaso bidos.
16 Qeeda geetettiza abba gidoon diza dere dizarin geemettidi nu bishin daroo wayettidi markkabeza qeeri wogoloyo oykkidi essanas dandda7idos.
Til slutt kom vi i le bak en liten øy som het Klauda. Med store problemer kunne vi da få ombord skipsbåten som vi hadde på slep.
17 Markkabeza laaggizayti qeeri wogoloyo markkabezako goochchi keessidi markkabeza woodorora xaxxida. Markkabezikka Surtese geetettiza abba accey dari dizason kunddontta mala babbidi iza bolla diza shaara woththidi carkkon laageti bida.
Da vi hadde heist den opp, surret vi skipet med tau for å styrke skroget. Sjømennene var redde for at skipet skulle drive mot sandbankene ved Syrtebukten. Derfor firte de ned storseilet og lot skipet drive.
18 Gote carkkoy miinni bida gish wonttetha gallas markkkabezan caanettida miishshata issa issa abba gidoo yeggeth oykkida.
Da stormen neste dag fortsatte å rase, begynte mannskapet å kaste lasten overbord.
19 Hedzdzanththo gallas markkabezas koshshiza miishshatakka ba kushera kessi kessi yeggida.
Den tredje dagen kastet de også utrustningen på skipet over bord og alt annet som var løst.
20 Daroo wode gakkanaas awa arsheka xoolintteka beyontta aggida gishinne carkkoyka kasseppe miinni miinni biza gish hayssafe guye nu attana dandda7okko giza qohaaththaan ufays qanxidos.
I flere døgn så vi verken solen eller stjernene og kunne ikke navigere. Stormen fortsatte med uforminsket styrke. Til slutt regnet vi med at alt håp var ute.
21 Asay kathth moontta daro gallas uttides. Hessa gish phawulossay asa gidoon eqqidi hizgides “ha asato! Inte ta giza siyidi Qarxxeseppe denddonttako ha qohoyne ha dhayoy inte bolla gakkenakoshin.
Over lenger tid hadde ingen spist. Til slutt gikk Paulus til mannskapet og soldatene og sa:”Dere skulle ha hørt på meg allerede fra begynnelsen av og tatt landligge på Kreta over vinteren. Da hadde dere sluppet alle disse problemene og det store tapet.
22 Ha7ikka markkabezi xalla qohettana attin intefe issade shempoykka dhayenna. Hessa gish aykkoy bawa; babbofite gaada intena zorayssl.
Men ikke gi opp håpet! Ingen av oss kommer til å dø, bare skipet vil gå tapt.
23 Qamma omars ta izas gidida ta goynniza Xoossi kittida kitanchay ta achchan eqqidi
I natt kom nemlig en engel til meg fra den Gud som jeg tilhører og som jeg tjener.
24 (Phawulosa! Babbopa ne Qeessare sinththan eqqana beeses; hekko nenara isfe bizayta wurssi Xoossi ne gish hayqqope ashshana) giidi tas yootides.
Han sa:’Vær ikke redd Paulus. Du skal stilles for retten hos keiseren. For øvrig har Gud lovet å redde livet til alle dem som seiler sammen med deg.’
25 Hessa gish inteno asato aykkoy bawa; Xoossi tas hayssa yootidayssa polanayssa ta ammanayss.
Gi derfor ikke opp! Jeg stoler på Gud. Alt skal gå akkurat som han har sagt.
26 Gidikokka hayssa gote carkkozi gede issi abba gidoon diza dere achchi ehaaththaidi nuna yeggana.”
Vi kommer til å drive i land på en øy.”
27 Taammanne oyddanththo qaamma Mediterane abba gidoon carkkoy nuna wayssishin bishe gidi giddothi markkabeza lagaizaytas abbafe biita bolla gakkida millatides.
Da vi hadde drevet omkring på Adriaterhavet i fjorten stormnetter, oppdaget sjøfolkene midt på natten at vi nærmet oss land.
28 Hessa gish abba ciimmmateth erranas abban yeggi xeelliza wodoro istti yeggi xeellishin; abba ciimmatethi oyddu taamu mitire keena gidi beettides; gammishe haikka yeggin hedzdzu taamu mitire keena ciimma gididayssa demmida.
De loddet dybden og oppdaget at den var mindre enn 40 meter. Etter en liten stund målte de dybden til snaut 30 meter.
29 Nu diza markkabey abba gaxxan diza zaalla shuchchara gaccetontta mala babbidi markkabezappe guye baggara markkabey qaxxontta mala nagiza dhishshike duge abba gidoo yeggida. Hessafe guye isttas qamay wonttana mala woossa oykida.
De var redde for at skipet skulle gå på skjærene og kastet ut fire ankere fra akterstavnen. Utålmodig ventet de på at det skulle bli morgen.
30 Markabeza lagizayti markkabezape kezidi baqqatana koyda gish markkabezappe sinththa baggara markkabe naggiza dhishshke yegiza millatidi markkabeza bolla diza qeeri wogoloyo duge aabba gidoo yeggida.
Noen av sjøfolkene forsøkte å rømme skipet. De låret skipsbåten på vannet og sa at de måtte legge ut ankere også fra baugen.
31 Hessa wode phawulossay xeetu olla asa hallaqane olla asa wotadarata “hayti markkabezan diza asati markkabeza bolla shemppidi uttontta aggiko intekka attana dandda7ekkista” gides.
Da advarte Paulus offiseren og soldatene og sa:”Vi kommer til å dø alle sammen, dersom disse sjøfolkene ikke blir ombord.”
32 Hessa gish olla asati wogoloyo oykkida wodoroza qanxxi yeggin iza abba bolla tookistana mala yeedi aggida.
Da kappet soldatene tauene og lot skipsbåten drive av sted.
33 Gadey wonttana gishin wurikka kathth maana mala phawulossay istta hizzgi wossides “inte aazi hananesha giidi hirgan kathth moontta aaggin hachchi taammane oyddanththo gaallaskko.
Straks før det begynte å lysne, oppfordret Paulus på nytt alle om å spise.”Dere har ikke rørt mat på to uker”, sa han.
34 Hessa gish inte kathth maana mala ta intena wossayss. Inte miikko miinnana; muleka aykko qohoykka inte bolla gakkena.”
”Pass på å få i dere litt mat, slik at dere orker anstrenngelsene! Vær ikke redde, ikke et hårstrå på hodene deres kommer til å bli krummet!”
35 Izi hessa gidape guye kathth ekkidi xoossu galatidi asa wursso sinththan kaath muussu oykkides.
Han tok et brød, takket Gud, brøt av en bit og spiste.
36 Hessa wode wurikkka minetidi kaththi mida.
Straks kjente alle seg bedre til motes og begynte å spise de også.
37 Markkabeza gidoon diza asay wuri nam77u xeistane laapun taammanne usupuna.
Det var 276 personer om bord.
38 Wurikka mi kaallidape guye markkaben caanetida gistteza duge abba gidoo yeggidi markkabeza deexo kawushshida.
Da alle hadde spist seg mette, kastet mannskapet hvetelasten overbord for å gjøre skipet lettere.
39 Gadey wonttin ba dizaso erribeytena. Gido attin accEy dizaso abba kirqqunththu demmida. Isttas dandda7etizako markkabeza he sugi shishshana qoppida.
Da det lysnet av dag, kjente de ikke igjen kysten de så, men de merket seg en bukt med en sandstrand og ville forsøke å sette skipet på grunn der.
40 Markkabeza oykkiza dhishike qanxidi aabba gidoo yeggida. He wode markkabe laggiza wodorota birshida. Ha baggara diza shaara carkko bagga dhoqu histtidi kezana abba gaxa bida.
De kappet trossene og lot ankrene falle. Så surret de løs roret, heiste framseilet og satte kursen mot stranden.
41 Gido attin markkabeza droo accey koreti uttidayssara iccetidi duge gufaniddes.; Siidhe bolla duge dhishshiketidi qaxxonttayssa giddies. Qass abba dambbalay daroope denddidayssan guye baggara meqqereteth oykkides.
Men skipet støtte på en grunne. Baugen satte seg bom fast, mens akterstavnen begynte å bli brutt i stykker av de voldsomme brenningene.
42 Qachcho asappe isadeykka abban wodhdhidi kessi ekkontta mala olla asati wodhana qoppida.
Soldatene besluttet da å drepe alle fangene for at ingen skulle svømme i land og rømme.
43 Xeistata hallaqay qass Phawulossa ashshanas koyda gish istta qohaaththaa ekkana koybeyna. Gido attin haththe waadhi errizayti markkabezape duge abban guppi guppi woodhdhidi gede biita bolla kezana mala azazides.
Men offiseren ville redde Paulus og hindret at planen ble gjennoført. Han ga befaling om at alle som kunne svømme, først skulle hoppe overbord og ta seg i land.
44 Hinkko attidayti qass sanqqata bollane markkabepe meeqqi wodhdhida sanqqa bolla abba pinnanamala azazides; hessaththo handdi wurikka saaron abba gidoofe biita bolla gakkida.
Resten skulle forsøke å buksere seg inn til land ved å flyte på planker og vrakrester fra det knuste skipet. På denne måten klarte alle å redde seg opp på stranden.
