< Luc 1 >
1 Comme beaucoup ont entrepris de mettre par ordre le récit des choses qui se sont accomplies parmi nous,
Det er alt mange som hev teke seg til å setja upp ei fråsegn um dei hendingarne som hev gjenge fyre seg hjå oss,
2 Suivant que nous les ont transmises ceux qui, dès le commencement, les ont eux-mêmes vues, et qui ont été les ministres de la parole;
so som dei hev bore det fram dei som frå fyrsten var augvitne og ærendsveinar åt ordet.
3 J’ai cru, moi aussi, excellent Théophile, après m’être diligemment informé de tout dès l’origine, devoir t’en écrire par ordre toute l’histoire;
Difor hev eg og sett meg fyre at eg vilde granska alt vel frå grunnen og so skriva det upp åt deg, gjævaste Teofilus - stykke for stykke, soleis som det heng saman,
4 Afin que tu connaisses la vérité de ce dont tu as été instruit.
so du kann sjå kor truverdig ho er den soga som du hev høyrt.
5 Aux jours d’Hérode, roi de Judée, il y eut un prêtre nommé Zacharie, de la classe d’Abia; et sa femme, d’entre les filles d’Aaron, s’appelait Elisabeth.
I den tidi då Herodes var konge i Jødeland, var det ein prest som heitte Zakarja; han høyrde til det prestelaget som hev namn etter Abia. Kona hans var ætta frå Aron, og heitte Elisabet.
6 Ils étaient tous deux justes devant Dieu, marchant sans reproche dans les commandements et toutes les lois du Seigneur;
Båe var dei rettferdige for Gud; dei fylgde alle Herrens bod og fyresegner, og ingen kunde finna noko å lasta deim for.
7 Et ils n’avaient point de fils, parce que Élisabeth était stérile, et que tous deux étaient avancés en âge.
Men dei hadde ikkje born; for Elisabet var’kje barnkjømd, og dei var båe fram i åri.
8 Or il arriva que lorsque Zacharie remplissait devant Dieu, les fonctions du sacerdoce, au rang de sa classe,
So var det ein dag Zakarja gjorde prestetenesta for Gud; for turen var komen til hans lag,
9 Il lui échut par le sort, suivant la coutume observée entre les prêtres, d’entrer dans le temple du Seigneur pour y offrir l’encens.
og då dei drog strå, som visi er millom prestarne, fall det på honom å ganga inn i Herrens tempel og bera fram røykofferet,
10 Et toute la multitude du peuple était dehors priant, à l’heure de l’encens.
med heile folkemengdi stod utanfor og bad i røykoffertimen.
11 Et un ange du Seigneur lui apparut debout, à droite de l’autel de l’encens.
Då fekk han med ein gong sjå ein Herrens engel, som stod på høgre sida åt røykofferaltaret.
12 Zacharie fut troublé en le voyant, et la crainte le saisit.
Då Zakarja såg engelen, stokk han, og det kom ein otte yver honom.
13 Mais l’ange lui dit: Ne crains point, Zacharie, parce que ta prière a été exaucée; ÉLisabeth, ta femme, enfantera un fils, et tu lui donneras le nom de Jean;
Men engelen sagde til honom: «Ver ikkje rædd, Zakarja! Gud hev høyrt bøni di; du og Elisabet, kona di, skal få ein son, og du skal kalla honom Johannes.
14 Il sera pour toi un sujet de joie et d’allégresse, et, à sa naissance, beaucoup se réjouiront.
Då vert du både glad og fegen, og mange skal gleda seg av di han er fødd.
15 Car il sera grand devant le Seigneur; il ne boira ni vin ni cervoise, et il sera rempli du Saint-Esprit dès le sein de sa mère;
For han skal vera stor i Herrens augo; han skal ikkje drikka vin eller sterke drykkjer, og alt ifrå morsliv skal han fyllast av den Heilage Ande.
16 Et il convertira un grand nombre d’enfants d’Israël au Seigneur leur Dieu;
Mange av Israels-sønerne skal han venda um til Herren, deira Gud,
17 Et il marchera devant lui dans l’esprit et la vertu d’Élie, afin qu’il unisse les cœurs des pères à ceux des fils, ramène les incrédules à la prudence des justes, pour préparer ainsi au Seigneur un peuple parfait.
og sjølv skal han ganga fyre honom i Elias ånd og kraft, og venda hjarto åt federne um til borni, og dei ulyduge til den hug som bur i rettferdige menner, so han kann vinna Herren eit vel fyrebutt folk.»
18 Et Zacharie dit à l’ange: Comment connaîtrai-je cela? car je suis vieux, et ma femme est avancée en âge.
«Korleis kann eg vita um dette er sant?» sagde Zakarja til engelen; «eg er då ein gamall mann, og kona mi er og fram i åri.»
19 Et l’ange répondant, lui dit: Je suis Gabriel, qui me tiens devant Dieu, et j’ai été envoyé pour te parler et t’annoncer cette heureuse nouvelle.
Då svara engelen: «Eg er Gabriel, som stend for Guds åsyn. Eg er send hit og skal tala med deg og bera dette gledebodet til deg.
20 Et voilà que tu seras muet, et ne pourras parler jusqu’au jour où ces choses arriveront, parce que tu n’as pas cru à mes paroles, qui s’accompliront en leur temps.
Og no skal du ljota tegja, og ikkje kunna tala, alt til den dagen dette hender, for di du ikkje trudde meg; men det eg hev sagt, skal sannast når tidi er komi.»
21 Cependant le peuple était dans l’attente de Zacharie, et il s’étonnait qu’il demeurât si longtemps dans le temple.
Medan stod folket og venta på Zakarja, og undra seg yver at han drygde so lenge i templet.
22 Mais étant sorti, il ne pouvait leur parler; et ils comprirent qu’il avait eu une vision dans le temple. Et pour lui, il leur faisait des signes, et il resta muet.
Men då han kom ut, og ikkje kunde tala med deim, skyna dei at han hadde set ei syn i templet; sjølv nikka han og gjorde teikn til deim, men var og vart mållaus,
23 Et il arriva que lorsque les jours de son ministère furent accomplis, il s’en alla en sa maison.
og då tidi for tempeltenesta hans var ute, for han heim att.
24 Or après ces jours, Elisabeth, sa femme, conçut, et elle se tenait cachée pendant cinq mois, disant:
Eit bil etter hende det at Elisabet, kona hans, vart med barn. Då heldt ho seg heime i fem månader, og sagde:
25 C’est ainsi que le Seigneur a fait pour moi aux jours où il m’a regardée pour me délivrer de mon opprobre parmi les hommes.
«Soleis hev Herren laga det for meg då tidi var komi at han i nåde vilde taka burt skammi mi millom folk.»
26 Au sixième mois, l’ange Gabriel fut envoyé de Dieu dans la ville de Galilée, appelée Nazareth,
Då det leid på sette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilæa som dei kallar Nasaret,
27 À une vierge qu’avait épousée un homme nommé Joseph, de la maison de David; et le nom de la vierge était Marie.
åt ei møy som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids-ætti, og møyi heitte Maria.
28 Or l’ange étant venu vers elle lui dit: Je vous salue, pleine de grâce; le Seigneur est avec vous; vous êtes bénie entre les femmes.
Då engelen kom inn til henne, sagde han: «Guds fred, du som hev fenge slik nåde! Herren er med deg! Velsigna er du millom kvinnor!»
29 Lorsque Marie l’eut entendu, elle fut troublée de ses paroles, et elle pensait quelle pouvait être cette salutation.
Ved desse ordi stokk ho, og tenkte med seg: «Kva er dette for ei helsing?»
30 Mais l’ange lui dit: Ne craignez point, Marie; vous avez trouvé grâce devant Dieu;
Men engelen sagde til henne: «Ver ikkje rædd, Maria! Du hev funne nåde hjå Gud!
31 Voilà que vous concevrez dans votre sein, et vous enfanterez un fils à qui vous donnerez le nom de Jésus.
Du skal verta med barn og få ein son, og kalla honom Jesus.
32 Il sera grand, et sera appelé le Fils du Très-Haut, et le Seigneur Dieu lui donnera le trône de David, son père;
Han skal vera stor og kallast son åt den Høgste, og Herren Gud skal gjeva honom kongsstolen åt David, ættfaren hans;
33 et il régnera éternellement sur la maison de Jacob, Et son règne n’aura point de fin. (aiōn )
han skal vera konge yver Jakobs-ætti i all æva, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» (aiōn )
34 Marie dit à l’ange: Comment cela se fera-t-il? car je ne connais point d’homme.
«Korleis skal det ganga til, når eg ikkje hev mann?» sagde Maria.
35 Et l’ange répondant, lui dit: L’Esprit-Saint surviendra en vous, et la vertu du Très-Haut vous couvrira de son ombre. C’est pourquoi la chose sainte qui naîtra de vous sera appelée le Fils de Dieu.
«Den Heilage Ande skal koma yver deg, og krafti åt Den Høgste skal skyggja yver deg, » svara engelen; «difor skal og det heilage som vert født, kallast Guds Son.
36 Et voilà qu’Élisabeth, votre parente, a conçu, elle aussi, un fils dans sa vieillesse; et ce mois est le sixième de celle qu’on appelle stérile,
Og høyr: Elisabet, som er skyld deg, skal og hava ein son på sine gamle dagar; dei sagde ho var ikkje barnkjømd, men no er ho alt i sette månaden;
37 Car, à Dieu, rien n’est impossible.
for ingen ting er umogeleg for Gud.»
38 Alors Marie reprit: Voici la servante du Seigneur, qu’il me soit fait selon votre parole. Et l’ange s’éloigna d’elle.
Då sagde Maria: «Her stend eg - eg er Herrens tenestkvinna! Lat det ganga meg som du hev sagt!» So for engelen burt att.
39 Or en ces jours-là, Marie, se levant, s’en alla en grande hâte vers les montagnes, en une ville de Juda;
Straks etter tok Maria av stad, og for so fort ho kunde upp i fjellbygderne, til ein by i Judaland;
40 Et elle entra dans la maison de Zacharie, et elle salua Élisabeth.
der gjekk ho inn i huset åt Zakarja og helsa på Elisabet.
41 Et il arriva que lorsque Élisabeth entendit la salutation de Marie, l’enfant tressaillit dans son sein, et Élisabeth fut remplie de l’Esprit-Saint;
Då hende det at med same Elisabet høyrde helsingi hennar Maria, hoppa fostret i livet hennar; og ho vart fyllt av den Heilage Ande,
42 Alors elle s’écria d’une voix forte: Vous êtes bénie entre les femmes, et le fruit de votre sein est béni.
og kvad med høg røyst: «Velsigna vere du i kvendeflokk, velsigna det du under beltet ber!
43 Et d’où m’arrive-t-il que la mère de mon Seigneur vienne vers moi?
Kvi skal det timast meg so store ting at mor åt Herren min kjem hit til meg?
44 Car, dès que la voix de votre salutation est venue à mes oreilles, l’enfant a tressailli de joie dans mon sein.
For då di helsing nådde øyra mitt, då hoppa fostret i mitt liv av frygd.
45 Et bienheureuse, vous qui avez cru! car ce qui vous a été dit par le Seigneur s’accomplira.
Ja, sæl er ho som leit på Herrens ord, at det han hadde lova, laut gå fram!»
46 Alors Marie dit: Mon âme glorifie le Seigneur.
Og Maria svara: «Mi sjæl høglovar Herren,
47 Et mon esprit a tressailli d’allégresse en Dieu mon Sauveur;
mitt hjarta gleder seg i Gud, min frelsar!
48 Parce qu’il a regardé l’humilité de sa servante; et voici que désormais toutes les générations me diront bienheureuse;
Han tenkte på si ringe tenestkvinna! For ifrå denne stund skal alle ætter kalla meg for sæl.
49 Car celui qui est puissant m’a fait de grandes choses, et son nom est saint;
Stort er det han for meg hev gjort den Megtige, og heilagt er hans namn;
50 Et sa miséricorde se répand d’âge en âge sur ceux qui le craignent.
frå ætt til ætt hans miskunn når mot deim som ottast honom.
51 Il a déployé la force de son bras; il a dissipé ceux qui s’enorgueillissaient dans les pensées de leur cœur.
Velduge verk so gjer hans sterke arm; storlåtne spreider han for ver og vind med deira høgferds-hug;
52 Il a renversé les puissants de leur trône, et il a élevé les humbles.
han støyter hovdingar frå høgsæte og lyfter låge upp;
53 Il a rempli de biens les affamés, et il a renvoyé les riches les mains vides.
Hungrige mettar han med gode gåvor, og rikingar rek han tomhendte burt.
54 Se souvenant de sa miséricorde, il a pris sous sa sauvegarde Israël, son serviteur,
Han sytte vel for Israel, sin svein; til evig tid han minnast vil -
55 Comme il l’avait promis à nos pères, à Abraham, et à sa postérité pour toujours. (aiōn )
So var hans ord til federn’ våre - si miskunn mot Abraham og hans ætt.» (aiōn )
56 Marie demeura avec Elisabeth environ trois mois, et elle s’en retourna ensuite en sa maison.
Maria vart verande hjå henne um lag tri månader; sidan for ho heim att.
57 Cependant le temps d’enfanter pour Elisabeth s’accomplit, et elle mit au monde un fils.
So kom tidi at Elisabet skulde eiga barn, og ho åtte ein son.
58 Et ses voisins et ses parents, ayant appris que Dieu avait signalé en elle sa miséricorde, s’en réjouissaient avec elle.
Og då grannarne og skyldfolket høyrde kor stor ein nåde Herren hadde vist henne, vart dei glade og ynskte henne til lukka.
59 Or il arriva qu’au huitième jour, ils vinrent pour circoncire l’enfant, et ils le nommaient Zacharie, du nom de son père.
Åtte dagar etter kom dei og skulde umskjera guten; men då dei vilde kalla honom Zakarja etter faren,
60 Mais sa mère prenant la parole, dit: Non, mais il s’appellera Jean.
tok mor hans til ords og sagde: «Nei, han skal heita Johannes!»
61 Ils lui dirent: Il n’y a personne dans votre famille qui soit appelé de ce nom.
«Det er ingen i ætti som heiter so, » svara dei,
62 Et ils demandaient par signes au père comment il voulait qu’on le nommât.
og dei gjorde teikn til faren, kva han vilde guten skulde kallast.
63 Or, demandant des tablettes, il écrivit: Jean est son nom. Et tous furent dans l’étonnement.
Då bad han um ei tavla og skreiv: «Johannes er namnet hans!» Alle undra seg;
64 Aussitôt sa bouche s’ouvrit, sa langue se délia, et il parlait, bénissant Dieu.
men i det same fekk han att mål og mæle, og han tala og prisa Gud.
65 Et la crainte se répandit sur tous leurs voisins, et toutes ces merveilles furent divulguées dans toutes les montagnes de la Judée;
Då kom der ein otte på alle dei som budde der ikring; i heile Judaheidi vart alt dette mykje umtala,
66 Et tous ceux qui les entendirent les recueillirent dans leur cœur, disant: Que pensez-vous que sera cet enfant? Car la main du Seigneur était avec lui.
og kvar den som høyrde det, tok det til minnes og sagde: «Kva tru den guten er etla til?» For Herren heldt si hand yver honom.
67 Et Zacharie, son père, fut rempli de l’Esprit-Saint, et prophétisa, disant:
Men Zakarja, far hans, vart fyllt av den Heilage Ande, og han tala profetord og kvad:
68 Béni le Seigneur, le Dieu d’Israël! de ce qu’il a visité et racheté son peuple,
«Velsigna vere Herren, Israels eigen Gud! Til lyden sin han lydde, og løyste deim or band;
69 Et nous a suscité une corne de salut dans la maison de son serviteur David,
ei frelsarmagt vekt’ han oss upp, ei veldug, uti Davids ætt, som var hans trugne svein -
70 Comme il a promis par la bouche de ses saints prophètes, qui ont été dès les temps les plus anciens, (aiōn )
Som han frå fordom gjenom Heilag profetmunn sagde: (aiōn )
71 De nous sauver de nos ennemis et de la main de tous ceux qui nous haïssent,
Frå fiendarne frelsa, frå kvar ei hatarhand!
72 Pour accomplir ses miséricordes envers nos pères, en souvenir de son alliance sainte;
Han vil federn’ våre vel, og kom i hug den heilage og støde pakti si,
73 Selon le serment qu’il a juré à Abraham, notre père, de faire pour nous,
den eid han hadde svore vår ættfar, Abraham.
74 Qu’étant délivrés de nos ennemis, nous le servions sans crainte,
Han vilde ut oss fria or fiendsmagt og fiendsvald, so me han utan rædsl’ og rygd,
75 Dans la sainteté et la justice, marchant devant lui tous les jours de notre vie.
i rettferd og med heilag hug kann tena all vår tid.
76 Et toi, petit enfant, tu seras appelé prophète du Très-Haut; car tu marcheras devant la face du Seigneur pour lui préparer les voies;
Du og, min son, skal kallast Allhøge Guds profet, skal fyre Herren fara, og rydja vel hans veg,
77 Pour donner au peuple la science du salut, et pour la rémission de ses péchés,
og læra lyden hans å sjå frelsa, dei finna skal når han all deira synd forlet.
78 Par les entrailles de la miséricorde de notre Dieu, avec lesquelles est venu nous visiter le soleil se levant d’en haut,
For miskunnsam av hjarta er han, vår gode Gud, ei stjerna let han skina for oss frå himmelhøgd,
79 Pour éclairer ceux qui sont assis dans les ténèbres et l’ombre de la mort, pour diriger nos pieds dans une voie de paix.
Lysa for deim som sit i myrkr og daudsens skodd, og styra inn på velferds-veg vår fot.»
80 Or l’enfant croissait et se fortifiait en esprit; et il demeurait dans les déserts, jusqu’au jour de sa manifestation devant Israël.
Og guten voks og vart sterk i åndi; han heldt seg i øydemarkerne til tidi kom då han skulde førast fram for Israel.