< Job 17 >

1 Mon esprit s’affaiblira, mes jours seront abrégés, et il ne me reste qu’un sépulcre.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Je n’ai pas péché, et mon œil vit au milieu des amertumes.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Délivrez-moi, Seigneur, et placez-moi auprès de vous; après cela, que la main de qui que ce soit combatte contre moi.
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 Vous avez éloigné leur cœur de la science; c’est pourquoi ils ne seront pas exaltés.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 Il promet du butin à ses compagnons, et les yeux de ses enfants s’éteindront.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 Il m’a rendu comme le brocard du peuple, et je suis un exemple devant eux.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 Mon œil s’est obscurci par l’indignation, et mes membres ont été réduits comme à rien.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 Des justes seront dans la stupeur, et un innocent sera suscité contre un hypocrite.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 Mais un juste garde sa voie, et celui qui a les mains pures augmentera sa force.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 Ainsi, vous tous, convertissez-vous; venez, et je ne trouverai parmi vous aucun sage.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 Mes jours sont passés, mes pensées se sont dissipées en tourmentant mon cœur.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 Elles ont changé la nuit en jour, et encore, après les ténèbres, j’espère la lumière.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
13 Si j’attends avec patience, l’enfer sera ma maison, et c’est dans les ténèbres que j’ai préparé mon lit. (Sheol h7585)
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 J’ai dit à la pourriture: Tu es mon père; et aux vers: Ma mère et ma sœur.
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 Où est donc maintenant mon attente? Et ma patience, qui la considère?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
16 Tout ce qui est en moi descendra dans le plus profond de l’enfer: penses-tu qu’au moins là il y aura repos pour moi? (Sheol h7585)
Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. (Sheol h7585)

< Job 17 >