< Hiob 32 >

1 Ale ŋutsu etɔ̃ siawo dzudzɔ nyaŋuɖoɖo na Hiob, elabena enye ame dzɔdzɔe le eya ŋutɔ ŋkume.
Dei tri mennerne svara ikkje Job meir, av di han heldt seg sjølv for rettferdig.
2 Tete dzi ku Buzitɔ, Elihu, ame si nye Barakel ƒe vi, tso Ram ƒe ƒomea me vevie ɖe Hiob ŋu le esi wòbu eɖokui dzɔdzɔetɔe wu Mawu la ta.
Men då loga harmen upp hjå Elihu, son åt Barak’el, buziten, av Rams-ætti. Han vart harm på Job, av di han heldt seg sjølv rettferdigare enn Gud.
3 Edo dziku ɖe exɔlɔ̃ etɔ̃awo hã ŋu elabena mɔ aɖeke meli si dzi woato abu fɔ Hiob o, gake wobu fɔe.
Han harmast og på dei tri venerne, av di dei ikkje kunde finna noko svar, og endå dømde Job skuldig.
4 Azɔ la, Elihu lala be yeaƒo nu na Hiob elabena wotsi wui.
For Elihu hadde venta med å tala til Job, av di dei andre var eldre enn han;
5 Gake esi wòkpɔ be nya aɖeke megale ame etɔ̃awo si o la, Elihu gado dziku ɖe edzi.
men då Elihu såg at dei tri mennerne ikkje hadde noko å svara, vart han brennande harm.
6 Ale Buzitɔ, Barakel ƒe vi Elihu gblɔ be, “Nyemetsi o, mienye xoxo nam eya ta mevɔ̃ eye nyemete ŋu do dzi gblɔ nu si menya la na mi o.
Og Elihu, son åt Barak’el, buziten, tok til ords og sagde: «Ung er eg etter år å rekna; de derimot er gamle menn. Difor eg blygdest og var rædd å segja til dykk det eg veit.
7 Mebu be, ‘Tsitsi neƒo nu eye ƒe geɖe nefia nunya.’
Eg tenkte: «Åri tala lyt og alderen forkynna visdom.»
8 Gake gbɔgbɔ si le ame me, Ŋusẽkatãtɔ la ƒe gbɔgbɔe naa gɔmesesee.
Nei, ånd lyt til hjå menneski; og Allvalds ande gjev deim vit.
9 Menye tsitsiawo koe nye nunyalawo o eye menye amegãxoxowo koe se nu si le dzɔdzɔe la gɔme o.
Dei gamle er’kje alltid vise, kvithærde veit’kje stødt det rette.
10 “Eya ta megblɔ be, Miɖo tom, nye hã magblɔ nu si menya la na mi.
Difor eg segjer: Høyr på meg; eg vil og segja det eg veit.
11 Menɔ lalam esi mienɔ nu ƒom, meɖo to se miaƒe nyameɖeɖewo kple ale si nya vɔ le mia si eye mienɔ nya si miagblɔ la dim.
Eg venta hev på dykkar ord og lydde vel på dykkar lærdom, alt med de leita etter ord.
12 Meɖo to mi nyuie gake mia dometɔ aɖeke mete ŋu ɖee fia be Hiob dze agɔ o eye mia dometɔ aɖeke mete ŋu ɖo eƒe nyahehewo ŋu o.
Og eg gav nøgje agt på dykk, men ingen sagde Job imot, ingen av dykk gav honom svar.
13 Migagblɔ be, ‘Míeke ɖe nunya ŋuti o, Mawu neɖe vodada nɛ, menye amegbetɔ o.’
Seg ikkje: «Visdom der me fann; Gud slå han ned, folk kann det ikkje.»
14 Gake Hiob metsɔ nya ɖe ŋunye o eye nyematsɔ miaƒe nyahehewo aɖo nya ŋu nɛ o.
Han hev’kje tala imot meg, og ei med dykkar ord eg svarar.
15 “Woƒe mo wɔ yaa, nya aɖeke megale wo si woagblɔ o eye gbɔgblɔ bu ɖe wo.
Dei er forstøkte, svarar ikkje, dei vantar ord å føra fram.
16 Ɖe magalala, esi wozi ɖoɖoe eye azɔ wotsi tsitre ɖe afi ma kpaɖii nya aɖeke ŋu maɖomaɖoea?
Treng eg vel venta når dei tegjer og stend der reint forutan svar?
17 Nye hã magblɔ tɔnye sinua; nye hã magblɔ nu si menya
Eg vil og svara, eg for meg, eg vil og segja det eg veit.
18 elabena nya le asinye fũu, eye nye gbɔgbɔ le dzinye zim.
For eg er full av ord til svars; i bringa sprengjer åndi på.
19 Elabena le menye la, mele abe wain si le goe me wotu nu ɖe enu ene eye abe wainlãgbalẽgolo si le klalo na gbagbã ene.
Mitt indre er som innstengd vin, lik nye vinhit vil det sprengjast.
20 Ele nam be maƒo nu ne makpɔ gbɔdzɔe, ele nam be make nye nu eye maɖo nya ŋu.
Eg tala vil so eg fær luft, vil opna lipporne og svara.
21 Nyemade ame aɖeke dzi alo aflu ame aɖeke o
Eg ikkje tek parti for nokon og smeikjer ei for nokor mann;
22 elabena ne mebi le amefuflu me la, nye Wɔla akplɔm dzoe kpuie.
å smeikja kann eg ikkje med; min skapar elles burt meg reiv.

< Hiob 32 >