Psalms 55
1 To the Overseer with stringed instruments. — An instruction, by David. Give ear, O God, [to] my prayer, And hide not from my supplication.
Til songmeisteren, med strengleik; ein song til lærdom av David. Gud, vend øyra til mi bøn, og løyn deg ikkje for mi naudbeding!
2 Attend to me, and answer me, I mourn in my (meditation) and make a noise,
Gjev gaum etter meg og svara meg! Eg er uroleg med mine sorgfyllte tankar, og eg må stynja
3 Because of the voice of an enemy, Because of the oppression of the wicked, For they cause sorrow to move against me, And in anger they hate me.
for rop frå fienden, for trykk frå den ugudlege. For dei velter vondt yver meg, og i vreide forfylgjer dei meg.
4 My heart is pained within me, And terrors of death have fallen on me.
Mitt hjarta skjelv i meg, og daudens fæle hev falle på meg.
5 Fear and trembling come in to me, And horror doth cover me.
Otte og skjelving kjem yver meg og rædsla legg seg på meg.
6 And I say, 'Who doth give to me a pinion as a dove? I fly away and rest,
Og eg segjer: «Å, hadde eg vengjer som duva, då skulde eg fljuga burt og finna ein bustad.
7 Lo, I move far off, I lodge in a wilderness. (Selah)
Sjå, eg vilde fly langt burt, eg vilde finna herbyrge i øydemarki. (Sela)
8 I hasten escape for myself, From a rushing wind, from a whirlwind.
Eg vilde skunda meg i livd for den føykjande vinden, for stormen.»
9 Swallow up, O Lord, divide their tongue, For I saw violence and strife in a city.
Sluk deim, Herre, kløyv deira tungemål! For eg ser vald og kiv i byen.
10 By day and by night they go round it, on its walls. Both iniquity and perverseness [are] in its midst,
Dag og natt renner dei kringum honom på murarne, ugjerd og møda er midt i honom.
11 Mischiefs [are] in its midst. Fraud and deceit depart not from its street.
Tjon er midt i honom, og ikkje vik frå gatorne vald og svik.
12 For an enemy reproacheth me not, or I bear [it], He who is hating me Hath not magnified himself against me, Or I hide from him.
For ikkje min fiende er det som hæder meg - det kunde eg tola; ikkje min uven er det som briskar seg mot meg - då kunde eg gøyma meg for honom.
13 But thou, a man — as mine equal, My familiar friend, and mine acquaintance.
Men du er det, du som var min likemann, min ven, min kjenning, -
14 When together we sweeten counsel, Into the house of God we walk in company.
me som hadde huglegt samråd med kvarandre, som gjekk til Guds hus med den glade hop.
15 Desolations [are] upon them, They go down [to] Sheol — alive, For wickedness [is] in their dwelling, in their midst. (Sheol h7585)
Lat dauden koma brått på deim! Lat deim fara ned til helheimen livande! For vondskap råder i deira bustad og i deira hjarta. (Sheol h7585)
16 I — to God I call, and Jehovah saveth me.
Eg vil ropa til Gud, og Herren skal frelsa meg.
17 Evening, and morning, and noon, I meditate, and make a noise, and He heareth my voice,
Kveld og morgon og middag vil eg klaga og sukka, so vil han høyra mi røyst.
18 He hath ransomed in peace my soul From him who is near to me, For with the multitude they were with me.
Han løyser ut mi sjæl frå strid mot meg og gjev meg fred, for mange er dei mot meg.
19 God doth hear and afflict them, And He sitteth of old. (Selah) Because they have no changes, and fear not God,
Gud skal høyra og svara deim - han sit frå fordoms tid, (sela) deim som ikkje vil verta annarleis og som ikkje ottast Gud.
20 He hath sent forth his hands against his well-wishers, He hath polluted his covenant.
Han legg hand på folk som held fred med honom, han bryt si pakt.
21 Sweeter than honey hath been his mouth, And his heart [is] war! Softer have been his words than oil, And they [are] drawn [swords].
Ordi frå hans munn er håle som smør, men hans hjarta er fullt av strid. Hans ord er mjukare enn olje, og dei er då utdregne sverd.
22 Cast on Jehovah that which He hath given thee, And He doth sustain thee, He doth not suffer for ever the moving of the righteous.
Kasta byrdi di på Herren, og han skal halda deg uppe! han skal ikkje i all æva lata den rettferdige verta rikka.
23 And Thou, O God, dost bring them down To a pit of destruction, Men of blood and deceit reach not to half their days, And I — I do trust in Thee!
Men du, Gud, skal støyta deim ned i den djupe grav; blodgiruge og falske menner skal ikkje nå til helvti av si livetid; men eg set mi lit til deg.
