Job 40
1 And Jehovah doth answer Job, and saith: —
Og Herren svara Job og sagde:
2 Is the striver with the Mighty instructed? The reprover of God, let him answer it.
«Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!»
3 And Job answereth Jehovah, and saith: —
Då svara Job Herren og sagde:
4 Lo, I have been vile, What do I return to Thee? My hand I have placed on my mouth.
«For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min.
5 Once I have spoken, and I answer not, And twice, and I add not.
Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
6 And Jehovah answereth Job out of the whirlwind, and saith: —
Og Herren svara Job or stormen og sagde:
7 Gird, I pray thee, as a man, thy loins, I ask thee, and cause thou Me to know.
«Spenn som mann ditt beltet på, gjev meg på mine spursmål svar:
8 Dost thou also make void My judgment? Dost thou condemn Me, That thou mayest be righteous?
Vil du forspille meg min rett, fordøma meg, so du fær rett?
9 And an arm like God hast thou? And with a voice like Him dost thou thunder?
Hev du vel slik ein arm som Gud? Kann du som han med røysti dundra?
10 Put on, I pray thee, excellency and loftiness, Yea, honour and beauty put on.
Pryd deg med høgd og herredom, klæd deg i glans og herlegdom,
11 Scatter abroad the wrath of thine anger, And see every proud one, and make him low.
Lat so din vreide strøyma fram, sjå kvar ein stolt og audmyk han!
12 See every proud one — humble him, And tread down the wicked in their place.
Så kvar ein stolt og bøyg han ned, og slå til jord dei gudlause!
13 Hide them in the dust together, Their faces bind in secret.
Og gøym deim alle under jordi, bitt deira andlit fast i løynd!
14 And even I — I do praise thee, For thy right hand giveth salvation to thee.
So skal eg og lovprisa deg, som siger med di høgre vann.
15 Lo, I pray thee, Behemoth, that I made with thee: Grass as an ox he eateth.
Sjå elvhesten! Eg hev skapt han liksom deg; som ein ukse et han gras.
16 Lo, I pray thee, his power [is] in his loins, And his strength in the muscles of his belly.
Sjå då krafti i hans lender, i bukmusklarne hans styrke!
17 He doth bend his tail as a cedar, The sinews of his thighs are wrapped together,
Halen gjer han stiv som ceder, fast bogsenarne er tvinna.
18 His bones [are] tubes of brass, His bones [are] as a bar of iron.
Knokarne er koparrøyrer, beini som jarnstenger er.
19 He [is] a beginning of the ways of God, His Maker bringeth nigh his sword;
Av Guds verk er han det fyrste, av sin skapar fekk han sverd.
20 For food do mountains bear for him, And all the beasts of the field play there.
Bergi ber åt honom for, alle villdyr leikar der.
21 Under shades he lieth down, In a secret place of reed and mire.
Under lotusbusk han kviler, løyner seg i røyr og sev.
22 Cover him do shades, [with] their shadow, Cover him do willows of the brook.
Lotusbusk gjev honom skugge, piletre umkransar honom.
23 Lo, a flood oppresseth — he doth not haste, He is confident though Jordan Doth come forth unto his mouth.
Strid gjeng elvi, ei han ottast; trygg er han um so sjølve Jordan fossar imot hans gap.
24 Before his eyes doth [one] take him, With snares doth [one] pierce the nose?
Kann ein tak han so han ser det, draga snara gjenom snuten?
