Psalms 9
1 In to the ende, for the pryuytees of the sone, the salm of Dauid. Lord, Y schal knouleche to thee in al myn herte; Y schal telle alle thi merueils.
Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David. Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
2 Thou hiyeste, Y schal be glad, and Y schal be fulli ioieful in thee; Y schal synge to thi name.
Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
3 For thou turnest myn enemy abac; thei schulen be maad feble, and schulen perische fro thi face.
fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
4 For thou hast maad my doom and my cause; thou, that demest riytfulnesse, `hast set on the trone.
For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
5 Thou blamedist hethene men, and the wickid perischide; thou hast do awei the name of hem in to the world, and in to the world of world.
Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
6 The swerdis of the enemy failiden in to the ende; and thou hast distried the citees of hem. The mynde of hem perischide with sown;
Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
7 and the Lord dwellith with outen ende. He made redi his trone in doom; and he schal deme the world in equite,
Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
8 he schal deme puplis in riytfulnesse.
og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
9 And the Lord is maad refuyt, `ether help, `to a pore man; an helpere in couenable tymes in tribulacioun.
Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
10 And thei, that knowen thi name, haue hope in thee; for thou, Lord, hast not forsake hem that seken thee.
Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
11 Synge ye to the Lord, that dwellith in Syon; telle ye hise studyes among hethene men.
Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
12 God foryetith not the cry of pore men; for he hath mynde, and sekith the blood of hem.
For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
13 Lord, haue thou merci on me; se thou my mekenesse of myn enemyes.
Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
14 Which enhaunsist me fro the yatis of deeth; that Y telle alle thi preisyngis in the yatis of the douyter of Syon.
forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
15 Y schal `be fulli ioyeful in thin helthe; hethene men ben fast set in the perisching, which thei maden. In this snare, which thei hidden, the foot of hem is kauyt.
Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
16 The Lord makynge domes schal be knowun; the synnere is takun in the werkis of hise hondis.
Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. (Higgajon, Sela)
De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud. (Sheol h7585)
18 For the foryetyng of a pore man schal not be in to the ende; the pacience of pore men schal not perische in to the ende.
For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
19 Lord, rise thou vp, a man be not coumfortid; folkis be demyd in thi siyt.
Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
20 Lord, ordeine thou a lawe makere on hem; wite folkis, that thei ben men.
La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! (Sela)
