< Psalms 82 >
1 Of Asaph. God stood in the synagoge of goddis; forsothe he demeth goddis in the myddil.
En salme av Asaf. Gud står i Guds menighet; midt iblandt guder holder han dom:
2 Hou longe demen ye wickidnesse; and taken the faces of synneris?
Hvor lenge vil I dømme urettferdig og holde med de ugudelige? (Sela)
3 Deme ye to the nedi man, and to the modirles child; iustifie ye the meke man and pore.
Døm den ringe og farløse, la den elendige og fattige få sin rett!
4 Raueische ye out a pore man; and delyuere ye the nedi man fro the hond of the synner.
Redd den ringe og trengende, frels ham fra de ugudeliges hånd!
5 Thei knewen not, nether vndirstoden, thei goen in derknessis; alle the foundementis of erthe schulen be moued.
De skjønner intet, og de forstår intet, de vandrer i mørke; alle jordens grunnvoller vakler.
6 I seide, Ye ben goddis; and alle ye ben the sones of hiy God.
Jeg har sagt: I er guder, og I er alle den Høiestes sønner.
7 But ye schulen die as men; and ye schulen falle doun as oon of the princis.
Men sannelig, som mennesker skal I dø, og som en av fyrstene skal I falle.
8 Ryse, thou God, deme thou the erthe; for thou schalt haue eritage in alle folkis.
Reis dig, Gud, hold dom over jorden! For du har alle hedningene i eie!