Psalms 66
1 To the victorie, the song of salm.
Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!
2 Al the erthe, make ye ioie hertli to God, seie ye salm to his name; yyue ye glorie to his heriyng.
Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris!
3 Seie ye to God, Lord, thi werkis ben dredeful; in the multitude of thi vertu thin enemyes schulen lie to thee.
Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig.
4 God, al the erthe worschipe thee, and synge to thee; seie it salm to thi name.
All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. (Sela)
5 Come ye and se ye the werkis of God; ferdful in counseils on the sones of men.
Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn.
6 Which turnede the see in to drie lond; in the flood thei schulen passe with foot, there we schulen be glad in hym.
Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.
7 Which is Lord in his vertu withouten ende, hise iyen biholden on folkis; thei that maken scharp be not enhaunsid in hem silf.
Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. (Sela)
8 Ye hethen men, blesse oure God; and make ye herd the vois of his preising.
I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst,
9 That hath set my soule to lijf, and yaf not my feet in to stiryng.
han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle!
10 For thou, God, hast preued vs; thou hast examyned vs bi fier, as siluer is examyned.
For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv.
11 Thou leddist vs in to a snare, thou puttidist tribulaciouns in oure bak;
Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.
12 thou settidist men on oure heedis. We passiden bi fier and water; and thou leddist vs out in to refreschyng.
Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.
13 I schal entre in to thin hous in brent sacrifices; Y schal yelde to thee my vowis,
Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,
14 which my lippis spaken distinctly. And my mouth spake in my tribulacioun;
det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød.
15 Y shal offre to thee brent sacrificis ful of merowy, with the brennyng of rammes; Y schal offre to thee oxis with buckis of geet.
Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. (Sela)
16 Alle ye that dreden God, come and here, and Y schal telle; hou grete thingis he hath do to my soule.
Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.
17 I criede to hym with my mouth; and Y ioyede fulli vndir my tunge.
Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge.
18 If Y bihelde wickidnesse in myn herte; the Lord schal not here.
Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre.
19 Therfor God herde; and perseyuede the vois of my bisechyng.
Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.
20 Blessid be God; that remeued not my preyer, and `took not awei his merci fro me.
Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!
