Psalms 129

1 The song of greces. Israel seie now; Ofte thei fouyten ayens me fro my yongth.

En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

2 Ofte thei fouyten ayens me fro my yongthe; and sotheli thei miyten not to me.

meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

3 Synneris forgeden on my bak; thei maden long her wickidnesse.

Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

4 The `iust Lord schal beete the nollis of synneris;

Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

5 alle that haten Sion be schent, and turned abak.

De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

6 Be thei maad as the hey of hous coppis; that driede vp, bifore that it be drawun vp.

de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

7 Of which hei he that schal repe, schal not fille his hond; and he that schal gadere hondfullis, schal not fille his bosum.

Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

8 And thei that passiden forth seiden not, The blessing of the Lord be on you; we blessiden you in the name of the Lord.

Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!